Nyheter

Om problemer

Filtrer på forskjellige spørsmålskategorier. Bruk gjerne søkefunksjonen som dekker hele nettstedet, og kontakt vår kundesupport hvis du ikke finner svaret.

Hva er magesyre?

I magesekken har vi magesyre. Den består blant annet av enzymer, saltsyre og slim.

Saltsyren og enzymene (pepsin) har som oppgave å bryte ned maten vi spiser, slik at tarmen kan «suge opp» proteiner og næringsstoffer.

Syren er også til for å drepe virus, visse bakterier og parasitter som vi helt naturlig får i oss hver dag. I gjennomsnitt produseres cirka to liter magesyre hver dag.

Slimhinnen i magesekken tåler vanligvis denne etsende magesyren svært bra. Når magesyre tar seg opp til spiserøret, refluks, kan vi få en god del besværlige symptomer.

 

Rebound-effekt når man slutter med PPI-legemidler

Når man slutter med PPI-legemidler, finnes det risiko for en såkalt rebound-effekt. Det innebærer at man kan få problemer med for eksempel økt halsbrann og sure oppstøt. Dette kalles iblant for rebound-dyspepsi.

Dyspepsi er et samlenavn for forskjellige symptomer med opphav i den øvre delen av magen. Du kan for eksempel ha følelsen av en sugende sultfølelse eller en sviende følelse i magesekkens øvre del.

Plagene kan oppstå når du slutter å ta PPI-legemiddelet, men pleier å forsvinne etter et par uker. Teorien rundt hvorfor dette skjer, heller mot at det tar tid for protonpumpene å tilbakestilles når den kjemiske påvirkningen fra PPI-legemiddelet forsvinner. Derfor er anbefalingen å trappe ned disse legemidlene suksessivt/langsomt.

Hva er PPI-legemidler?

Protonpumpehemmere (PPI-legemidler) finnes med en rekke forskjellige navn og produsenter. I Sverige brukes vanligvis legemidler som inneholder omeprazol (Losec), esomeprazol (Nexium), pantoprazol (Pantoloc) og lanzoprazol (Lanzo).

I magesekken har vi magesyre som har som oppgave å bryte ned maten for at tarmen skal kunne ta opp næringsstoffer, men magesyren dreper også skadelige virus, bakterier og parasitter.

Magesyren inneholder sterkt etsende saltsyre som produseres av de såkalte protonpumpene. PPI-legemidlene påser at protonpumpene reduserer produksjonen, helt eller delvis.

Med en redusert mengde saltsyre blir magesyren mindre etsende, noe som er bra hvis man har refluks og forskjellige tilhørende symptomer.

Det finnes også en god del kjente bivirkninger. Disse er beskrevet i legemidlenes pakningsvedlegg som alltid følger med ved kjøp, på produsentenes hjemmesider og i vitenskapelige forskningsstudier. Merk at PPI-legemidler ikke er for langvarig bruk.

Hvilke typer mellomgulvsbrokk finnes det?

Det finnes flere forskjellige typer mellomgulvsbrokk, men her tar vi opp tre forskjellige typer.

Glidebrokk

Omtrent 90 prosent av alle med mellomgulvsbrokk har en glidebrokk¹.

Glidebrokk innebærer at magesekken, helt eller delvis, ukontrollert glir opp gjennom hiatuskanalen (hullet i mellomgulvet som spiserøret går gjennom) og legger seg i brysthulen.

Når den nedre spiserørslukkemuskelen (LES) plasserer seg i brysthulen, gir det mulighet for refluks og andre symptomer, blant annet siden magemunnen ikke lukkes tett, slik at magesyre lekker ut.

Ved glidebrokk er IQoro en anbefalt behandling for å styrke muskulaturen i mellomgulvet.

Kilde: 1. Läkartidningen. 2018;115:E9PL

Paraøsofagal brokk

I svært sjeldne tilfeller er åpningen så pass stor i mellomgulvet at magesekk og andre indre organer (som tarmer, bukhinne og milt) kan gli opp i brysthulen ved spiserøret.

Betegnelsen kommer av latinens para som betyr ved siden av og øsofagus som betyr spiserør. Dette kan gi svært alvorlige brystsmerter og innklemming.

Vanligvis undersøkes og diagnostiseres dette gjennom gastroskopi eller røntgen. Deretter skjer operasjon.

Denne typen mellomgulvsbrokk er som sagt svært uvanlig, og det finnes per i dag ikke noen vitenskapelig studie eller klinisk erfaring rundt trening med IQoro og paraøsofagal brokk. Derfor bør trening med IQoro ikke skje uten oppsyn av lege.

CDH-mellomgulvsbrokk

Under fosterutviklingen er det mange momenter som skal stemme for at organene skal utvikles optimalt. Omtrent 1 av 4000 barn ble født med mellomgulvsbrokk som kalles CHD (congenital diaphragmatic hernia).

Ved CDH har organene som skal ligge i bukhulen, glidd opp i brystkassen og hindrer at lungene utvikles ordentlig. Denne tilstanden oppdages som regel ved ultralyd under graviditeten, og operasjon er som regel nødvendig kort tid etter fødselen.

Gastroskopien viser ingenting galt. Kan jeg ha mellomgulvsbrokk likevel?

Ja, det kan du. Det er vanskelig å oppdage mellomgulvsbrokk (samme som hiatus hernia) ved en gastroskopi. Siden plagene kan komme og gå, er det ikke sikkert at en eventuell brokk oppdages den dagen gastroskopien gjennomføres. Forskning viser imidlertid at det er svært viktig å lytte til den rammedes beskrivelse av symptomene for å kunne stille riktig diagnose og kunne påbegynne behandling.

Hva er magesår (ulcus)?

I magesekken finnes magesyre, men også beskyttende stoffer som gjør at magesekken og tynntarmen (den delen av tarmen som er nærmest magesekken) har en god balanse som fungerer både nedbrytende og beskyttende.

Hvis balansen forstyrres, kan vi få sår i slimhinnen, i magesekken eller i tarmen. Den vanligste årsaken til at man får magesår, altså sår i tynntarmen, kommer av en bakterie som heter Helicobacter Pylori (HP).

Man kan også få sår på grunn av forskjellige legemidler, eller av grunner som er vanskelige å spore. Magesår som kommer av HP, diagnostiseres vanligvis gjennom avføringsprøve, biopsi gjennom gastroskopi, en blodprøve eller en utåndingsprøve.

Konstaterte magesår følges opp av din helsekontakt, vanligvis gjennom gastroskopi. Magesår behandles ved å kombinere et PPI-legemiddel og antibiotika i 1–2 uker.

Blødende magesår og sprukket magesår er en alvorlig helsetilstand.

 

Hva er divertikler?

Divertikler er lommer i spiserøret. Den vanligste grunnen til at spiserøret foldes, ser ut til å komme av at musklene ikke orker å strekke seg ut ordentlig. Svekkede indre muskler kommer ofte av en mellomgulvsbrokk.

Ved mellomgulvsbrokk gis magesekken (helt eller delvis) mulighet til ukontrollert å gli opp gjennom hiatuskanalen (hullet i mellomgulvet der spiserøret går ned for å nå magesekken). Når dette skjer, reduseres avstanden opp til svelget, og spiserøret har ikke lenger plass til å holdes strukket som et nedløpsrør. Konsekvensen blir at det folder seg. Når spiserøret folder seg, skapes det lommer.

Klinisk erfaring har vist at pasienter som er blitt operert for en lomme i spiserøret, relativt ofte får tilbake lommen etter en tid. Flere som da har begynt å trene med IQoro, har fått som resultat at lommene har forsvunnet. Dette er vurdert å komme av at treningen med IQoro har styrket muskulaturen. Når gode resultater er oppnådd, har pasienten gått over til vedlikeholdstrening, og ingen nye lommer har dannet seg.

Hva er Barrets?

Barretts øsofagus (kalles iblant Baretts syndrom) forårsakes vanligvis av at man over lengre tid har hatt refluks av magesyre fra magesekken opp i spiserøret.

Slimhinnen i spiserøret er ikke like «tøff» som slimhinnen i magesekken. Det innebærer at når den etsende syren når den følsomme slimhinnen i spiserøret, kan det bli små etseskader. Disse etseskadene kan føre til celleforandringer, og disse kan på sikt utvikles til kreft.

Når Barretts oppdages, vanligvis gjennom gastroskopi, så forskrives som regel PPI-legemidler. Disse legemidlene gjør at magesyren blir mindre etsende, og dermed gir den heller ikke like alvorlige etseskader på slimhinnen i spiserøret.

Magesyren når spiserøret på grunn av refluks, og refluks kommer av en mellomgulvsbrokk, noe som innebærer svekket muskulatur i mellomgulvet.

PPI-legemidler kan ikke styrke den svekkede indre muskulaturen, noe som altså er den bakenforliggende årsaken til refluks, men er en svært god symptomlindring for mange.

For å bygge opp den svekkede indre muskulaturen anbefales trening med IQoro for suksessivt å redusere tilbakestrømmen av magesyre (refluks), samtidig som du lindrer symptomer med PPI-legemidler.

PPI-legemidler har bivirkninger, men i dette tilfellet bør disse aksepteres, slik at spiserøret ikke får flere etseskader. De som rammes av Barretts, følges opp med nye undersøkelser regelmessig for å følge celleforandringene.