Mellomgulvsbrokk (hiatus hernia)

Mellomgulvsbrokk innebærer at hullet i mellomgulvet som spiserøret passerer igjennom, er utvidet på grunn av et delvis, eller generelt svekket, mellomgulv. Her forklarer vi hva mellomgulvsbrokk er, vanlige symptomer, og det som skjer i kroppen.

Hva er mellomgulvsbrokk?

Vanlige symptomer på mellomgulvsbrokk er blant annet halsbrann, tørrhoste, klumpfølelse i halsen eller stoppfølelse i brystet. Det kan også innebære vanskeligheter med å svelge faste konsistenser, for eksempel tørt kjøtt. Men det finnes flere symptomer.

Det er årsaken til den vanligste typen svelgevansker, såkalt intermittent øsofageal dysfagi, som rammer rundt 10 prosent av befolkningen[1] – uansett alder.

Mellomgulvsbrokk har mange forskjellige navn, f.eks. hiatus hernia og hiatus brokk. Iblant benevnes mellomgulvsbrokk noe feilaktig med termer som magemunnsbrokk og magebrokk. Men alle henviser til samme diagnose.

Hvis du har svelgevansker, er det viktig å søke legehjelp for å finne ut av årsaken til problemene og utelukke sykdom.

Nedenfor går vi gjennom hva mellomgulvsbrokk er, vanlige symptomer og hva som skjer i kroppen.

Vi går også gjennom hvordan tilstanden kan diagnostiseres, og hvordan den i dag effektivt kan behandles på naturlig måte med det nevromuskulære treningsutstyret IQoro som har en vitenskapelig bevist behandlingseffekt. 

Frem til sommeren 2014 kunne bare syredempende legemidler tilbys mot symptomer. Kirurgi tilbys bare til noen få, siden dette er forbundet med risikoer. 

Vanlige symptomer på mellomgulvsbrokk

Den som rammes av mellomgulvsbrokk, relaterer dette sjelden direkte til svelgevansker (dysfagi), men blir oppmerksom på, og søker hjelp for de symptomene og plagene som kjennetegner mellomgulvsbrokk som beskrives nedenfor. 

Hvis du har mellomgulvsbrokk, kan du oppleve ett eller flere av nedenstående symptomer under, eller senere, svelging. De plagsomme symptomene trenger ikke å oppleves daglig, men kan komme og gå: 

  • Sure oppstøt, halsbrann, refluks.
  • Tørrhoste.
  • Klumpfølelse/krampe i hals og eller halsgrop.
  • Stoppfølelse av og til, i brystet.
  • Vanskeligheter med å svelge faste konsistenser som f.eks. kylling, tørt kjøtt, ris eller mykt, tørt brød.
  • Setter ting i halsen av og til, men oftere enn normalt.
  • Tidlig metthetsfølelse.
  • Skummete, seig eller rikelig spytt som kan være vanskelig å svelge ned, noe som fører til gjentatt behov for å svelge. 
  • Du må drikke mye væske for å kunne svelge maten.
  • Mat som du har svelget ned, kommer opp i munnen en tid etter måltidet, iblant som kraftige brekninger med mye seigt slim. 
  • Pustehindring.
  • Heshet.
  • Gurglete, uklar stemme.
  • Luft i magen, raper mye.
  • Smerte i bryst eller spiserør. Noen personer opplever smerten så intenst at den kan feiltolkes som et hjerteinfarkt.
  • Smerte i magen – oppblåst.
  • Vondt ved tinningbenet bak øret. 
  • Smerte nedover i ryggen.
  • Tar lang tid å spise, ofte vanskeligere i selskap med andre, eller i bråkete og stressende miljøer. 
  • Problemene kan føles så slitsomme at sosiale sammenhenger med mat og drikke unngås. 

Mellomgulvsbrokk er i seg selv en ufarlig sykdomsprosess, men ubehandlet intensifiseres ofte de besværlige symptomene med tiden.

Flere av symptomene ovenfor kan i hverdagen tre frem og oftere og oftere skape problemer. Det er derfor bra å komme i gang med behandlingen så fort som mulig. 

Hvis du venter for lenge med å behandle, risikerer muskulaturen å bli ytterligere svekket, noe som videre kan medføre at det tar lengre tid å bygge den opp igjen.

Det skjer i kroppen ved mellomgulvsbrokk

Mellomgulvsbrokk innebærer en svekkelse av mellomgulvet. Mellomgulvet strekker seg som en etasje fra nedre delen av ribbena, opp mot brystbenet og skiller brysthulen fra bukhulen (se oransje horisontal linje på bildet nedenfor). Mellomgulvet er involvert blant annet når vi puster eller brekker oss. 

Spiserøret passerer brysthulen bak hjertet ned gjennom et lite hull i mellomgulvet og fører til magesekken som ligger like innunder. De gangene vi trenger å brekke oss og tømme magesekken, skal magesekken normalt kunne gli opp gjennom hullet i mellomgulvet. 

Så snart vi er ferdig, går magesekken kontrollert tilbake på plass under mellomgulvet igjen.

Magesekken kan gli opp ukontrollert

Ved mellomgulvsbrokk er mellomgulvets muskulatur svekket rundt hullet der spiserøret munner ut i magesekken. Dette fører til at magesekken ukontrollert glir opp og ned gjennom hullet og på den måten påvirker både spiserørets funksjon og den øvre magemunnens evne til å holde tett. 

Samtidig påvirkes også den øvre spiserørsmunnen, som også kalles spiserørslukkemuskelen (PES, Posterior Esophageal Sfinkter), på den måten at den ikke åpner seg fullstendig for å slippe bitene ned i spiserøret.

Bakenforliggende årsaker til symptomer

For en smidig transport av føde via spiserøret ned til magesekken spennes spiserørets langsgående muskulatur. Dette gir et stivt rør og åpner den øvre spiserørsmunnen for å slippe ned bitene. 

Den øvre delen av magesekken ligger i brysthulen

Ved mellomgulvsbrokk ligger i stedet en del av magesekken i brysthulen, se venstre illustrasjon ovenfor. Spiserøret krøller seg da sammen som et trekkspill, og de langsgående musklene i spiserøret blir slappe. 

Derfor mister spiserørets muskler evnen til å skape et stivt rør og åpne den øvre spiserørsmunnen ved svelging. 

Dette er årsaken til symptomer som:

  • Klump- og stoppfølelse i halsen.
  • Smerte i spiserøret.
  • Krampelignende følelse ved svelging.
  • Mat som setter seg fast langs spiserørets fold og iblant må spys opp.

Siden den øvre spiserørsmunnen ikke åpner seg korrekt, finnes det også risiko for at mat setter seg fast der og glir over i luftveiene. Det gjør at du setter i halsen, hoster eller får andre luftveisplager.

Den øvre magemunnen står åpen og lekker opp magesyre

For at den øvre magemunnen (LES, Lower Esophageal Sphincter) skal holde tett og ikke lekke opp magesyre, kreves det at hele magesekken ligger i bukhulen. Magemunnen åpnes da bare, som en dør, til en side og magesyren hindres i lekke opp. 

Hvis magemunnen havner i brysthulen, blir den som en svingdør som åpner seg i begge retninger. Den øvre magemunnen står da åpen, og magesyre lekker opp i munnen og kan også renne over i luftveiene. 

Dette forårsaker symptomer som:

  • Tørrhoste.
  • Gurglete, uren stemme.
  • Sure oppstøt.
  • Mye boblete spytt. 

Det boblete spyttet kommer av at luftveiene skaper et seigt, skummete slim for å beskytte slimhinner og stemmebånd mot den etsende magesyren. Siden åndedrettsveiene påvirkes, feiltolkes symptomene iblant som astma. 

I slike tilfeller hjelper ingen astmamedisin. Det skummete, seige slimet kan være vanskelig å svelge. For noen kan det også gi opphav til treningsverk bak ørene, noe som er en konsekvens av gjentatte svelge-forsøk.  

Andre organer trenges vekk

Magesekken som har glidd opp i brystet trenger vekk andre organer, som lunger og hjerte. Det kan gi opphav til smerte over brystet som iblant kan oppleves som så kraftig at den feiltolkes som et hjerteinfarkt.

Behandling av mellomgulvsbrokk

Nå finnes IQoro, et CE-merket og patentert produkt med tilhørende behandlingsmetode. Behandlingen er basert på mer enn 20 års svensk forskning i samarbeid med universitetssykehusene i Umeå, Uppsala og Linköping. 

IQoro er alene om på en naturlig, effektiv og enkel måte å trene opp muskulaturen fra munnhule ned til mellomgulv, og behandle mellomgulvsbrokken. Behandling med IQoro kommer på en naturlig måte, uten negative bivirkninger, til grunnårsaken til at brokken og symptomene oppstår. 

Treningen tar totalt 90 sekunder per dag og gjennomføres over 6–8 måneder for å oppnå beste mulige resultat. Etter oppnådd ønsket effekt er det viktig å vedlikeholde treningen. IQoro er CE-merket i henhold til Legemiddelverkets krav til helse, miljø og sikkerhet.

Trening med IQoro involverer leppe-, kinn- og svelgemuskulatur ned til øvre tredje del av spiserøret (den såkalte buccinatormekanismen, en tverrstripete muskelkjede). Den styrker muskulaturen ved den øvre magemunnen og mellomgulvet. 

Treningen resulterer i et økt trykk i hullet i mellomgulvet, der spiserøret passerer for å munne ut i magesekken. Det innebærer at styrken i mellomgulvet forbedres og det kontrollert klarer å holde nede magesekken i den naturlige posisjonen under mellomgulvet. Siden mellomgulvet blir sterkere, vil symptomene lindres naturlig og kan forsvinne helt. [2, 3]

Hvor snart merker jeg resultater av behandlingen?

Ifølge en studie publisert i World Journal of Gastroenterology opplever alle pasienter med diagnostisert mellomgulvsbrokk, eller symptomer på brokk (øsofageal dysfagi), forbedring etter 6–8 måneders trening med IQoro med treningsinnsatsen på 90 sekunder om dagen. 

Personene som deltok i studien, var mellom 19 og 85 år og hadde vist symptomer i 1–15 år (gjennomsnitt 3 år) før behandlingen med IQoro ble påbegynt.[2] 

Siden mellomgulvsbrokk handler om en svekket muskulatur innebærer det, at jo lenger du har gått med symptomene, desto lengre tid kan det ta å gjenoppbygge muskulaturen. Sammenlignbart med om du tar en lengre pause fra for eksempel løpetrening eller treningsstudio. 

Derfor er det viktig å komme i gang med behandlingen så tidlig som mulig for å motvirke at flere besværlige symptomer oppstår. Forbedringene merkes suksessivt. Noen føler forskjell etter noen uker, mens andre kan trenge hele treningstiden på 6–8 måneder eller lenger. 

Les mer om hvordan du trener med IQoro.

IQoro – en lett tilgjengelig behandling som kan erstatte operasjon

Forskning viser at trening med IQoro er en enkel, kostnadseffektiv behandling som kan erstatte operasjon av mellomgulvsbrokk. [2] Noe som innebærer at alle, som enten har symptomer eller oppdaget mellomgulvsbrokk, nå kan få behandling med en gang. 

Symptomlindring før behandlingen har gitt effekt

IQoro behandler årsaken til mellomgulvsbrokken, med vitenskapelig bevist effekt, men det tar litt tid før resultatene av treningen viser seg. Derfor kan det være nødvendig å lindre plagene for å håndtere hverdagen.

Her er noen generelle råd for symptomlindring. Merk at nedenstående generelle råd bare er for lindring av symptomer: 

  • Hev hodeenden av sengen med ca. 15 cm og ligg på den venstre siden, så kommer ikke mageinnholdet opp i spiserøret like lett. 
  • Er du overvektig – gå ned i vekt. 
  • Unngå mat og drikke som du vet gir plager.
  • Drikk vann etter hver matbit.
  • Unngå å bøye deg fremover og løfte tungt.

Feiltolkes som matvegring hos barn

Hos alle spedbarn ligger den øvre magemunnen naturlig i øvre posisjon over mellomgulvet. Mageinnhold renner derfor lett opp i munnen ved lettere trykk på magen etter måltider. 

For tidlig fødte barn som er født med et syndrom eller en sykdom, belastes ofte ytterligere av at også «spisekanalen» er ekstra svak. Det er vanlig at dette viser seg som kraftige brekninger etter at barnet har svelget bare noen dråper av morsmelken. 

Muligheten til å mate barnet kan dertil forvanskes av at også muskelfunksjonen i ansikt, lepper og munnhule i aktuelle tilfeller ofte er svekket. 

Normalt er det ved 6 måneders alder at spiserøret begynner å vokse i lengde, slik at magesekken ved ca. 1 års alder har kommet ned til normalposisjon under mellomgulvet og «spisekanalen» så smått begynner å fungere normalt. 

Hos noen få barn forblir magemunnen igjen i posisjonen over mellomgulvet og kan derfor gi samme plager for barnet som hos en voksen person med mellomgulvsbrokk. 

Ofte feiltolkes mellomgulvsbrokk som matvegring hos barn. For eksempel kan mellomgulvsbrokk være årsaken til at barnet drikker væske uten problemer, men vender bort hodet ved faste konsistenser som for eksempel kjøtt, tørt mykt brød, ris eller kylling. 

Akalasi eller mellomgulvsbrokk?

Hvis det alltid er vanskelig å svelge ned en viss størrelse på matbiter og du har vært rammet av gjentatte lungebetennelser eller hurtig vektnedgang, kan du lese videre om Akalasi (Achalasia cardiae). Mellomgulvsbrokk forveksles iblant med den uvanlige spiserørssykdommen akalasi. 

Gjelder det diagnosen akalasi, skal hele den latinske betegnelsen «Achalasia cardiae» stå i diagnosen, ingenting annet.

Hvis det alltid blir stopp i brystet ved en viss størrelse på bitene som du svelger, kan det også komme av en eller annen form for fortrengelse, for eksempel arrdannelse, lommer langs spiserøret eller svulst. Dette kalles konstant dysfagi. Hvis denne typen mistenkes, skal du be om henvisning til spesialistlege – kirurg eller gastroenterolog.  

Hvis du har søkt hjelp tidligere

Hvis du tidligere har søkt hjelp for symptomene, men kun fått tilbud om syredempende medisin for å lindre problemene som mellomgulvsbrokk forårsaker, finnes det nå en adekvat behandling.

Behandling med IQoro som er kostnadseffektiv, enkel å bruke og som ikke gir noen negative bivirkninger. Derfor skal personer rammet av mellomgulvsbrokk med de plagsomme symptomene ikke trenge å lide lenger.

IQoro, med tilhørende behandlingsmetode, kom ut på det svenske markedet sommeren 2014 for både allmennheten og helsetjenesten. Likevel er det fortsatt en stor del av helsetjenesten som ennå ikke kjenner til behandlingen.

Ta derfor gjerne med informasjon om IQoro til ditt neste besøk hos helsetjenesten.  

Syredempende medisiner

Tidligere ble i første rekke syredempende medisiner tilbudt for å lindre symptomer på sure oppstøt, halsbrann og refluks. Hvis ikke de hjalp, noe de sjelden gjør fullt ut ved mellomgulvsbrokk, var operasjon det eneste tilgjengelige alternativet.

Operasjon av mellomgulvsbrokk

Ved en operasjon, som i seg selv er dyrt og alltid innebærer en risiko, sys magesekken fast under mellomgulvet. Det bidrar til uønskede bieffekter.[2] 

Hvis en operert person for eksempel trenger å brekke seg etter et slikt inngrep, fungerer ikke dette den naturlige veien, og sykehuspleie er nødvendig. Et kateter føres da ned i magesekken for å tømme innholdet [5]

Operasjon har derfor kun blitt tilbudt dem som er aller verst rammet, noe som innebærer at mange fortsatt går, og har gått i lang tid, med plagsomme symptomer. Det påvirker hverdagen og muligheten til å nyte et måltid sammen med andre.

Les mer

Kildehenvisninger

  1. Kjellén G, Tibbling L. Manometric oesophageal function, acid perfusion test and symptomatology in a 55-year-old general population. Clinical Physiology. 1981; 1:405-15 
  2. Hägg M, Tibbling L, Franzén T. Esophageal dysphagia and reflux symptoms before and after oral IQoro training. World J Gastroenterol 2015; 21(24): 7558-7562. 
  3. Hägg M, Tibbling L, Franzén T. Effect of IQoro training in hiatal hernia patients with misdirected swallowing and esophageal retention symptoms. Acta Otolaryngol. 2015 Jul; 135 (7):635-9. 
  4. Nin CS, Marchiori E, Irion KL, Paludo Ade O, Alves GR, Hochhegger DR, Hochhegger B. Barium swallow study in routine clinical practice: a prospective study in patients with chronic cough. J Bras Pneumol 2013; 39: 686-691 [PMID: 24473762 DOI:10.1590/S1806-37132013000600007] 
  5. Tibbling-Grahn L, broschyr 03 Svenska Dysfagiförbundet, Stoppar maten upp i bröstet när du äter?Mellangärdesbråck – En vanlig matstrupssjukdom i alla åldrar. (pdf).
    (English translation, “Does your food get stuck in your chest when you eat? Hiatal hernia – a common esophagus condition that affects people of all ages”)