Søvnapné – pustestans under søvn

Obstruktiv søvnapné (OSA) innebærer at du har korte og gjentatte pustestans mens du sover. Årsaken er ofte svekket muskulatur i svelg og øvre luftveier, hvorpå tungen faller bakover og blokkerer luftveien. Når pustingen opphører, får hjernen mindre oksygen, søvnen forstyrres, og du føler deg ofte trett.

Det finnes hjelpemidler ved søvnapné for at du skal kunne puste normalt når du sover. Parallelt kan du effektivt behandle den vanlige årsaken ved å styrke den svekkede muskulaturen.

Vanlige symptomer ved obstruktiv søvnapné

Oftest er det ikke du selv som oppdager at du har søvnapné. Trolig er det en partner, eller nærstående som merker at pustingen helt plutselig opphører når du sover, og forhåpentlig forteller deg om det.

Hvis du bor alene, tar det kanskje lang til før pustestansen på natten gir deg symptomer på dagtid, og du oppsøker lege på grunn av for eksempel munntørrhet, dagtretthet, hodepine, urolig søvn eller humørsvingninger. Når søvnapneen gir symptomer på dagtid, kalles det for søvnapnésyndrom.

Vanlige symptomer ved søvnapné er: [1, 2]

  • Snorking.
  • Unormal dagtretthet.
  • Vondt i svelget om morgenen.
  • Munntørrhet.
  • Høyt blodtrykk.
  • Urolig søvn.
  • Hodepine om morgenen.
  • Står opp og tisser flere ganger om natten.
  • Humørsvingninger.
  • Følelse av ikke å få luft når man våkner nattetid.
  • Følelse av aldri å være uthvilt.
  • Lett for å sovne i forskjellige hverdagssituasjoner.
  • Blir lett trett ved bilkjøring eller som medpassasjer.
  • Sure oppstøt.
  • Nattlig hoste.
  • Svimmelhet.

Når regnes en pustestans som søvnapné?

For å regnes som søvnapné hos voksne skal pustestansen pågå i minst 10 sekunder. Ofte er oppholdene 20 til 30 sekunder lange og kan iblant være et minutt eller lenger.  Hos en person med alvorlige søvnapneer kan apneene inntreffe opptil 600 ganger i løpet av én og samme natt.[1, 9]

Slik reagerer kroppen ved søvnapné

Kroppen reagerer på flere måter ved en pustestans. Den produserer mer av stresshormonet adrenalin, pulsen og blodtrykket øker, mens oksygenopptaket blir lavere.

Til slutt våkner du opp av oksygenmangelen og begynner å puster igjen. Hvis du har mange pustestans, våkner du også mange ganger om natten, bevisst eller ubevisst. Det er ikke sikkert du husker dem engang. Derfor kan du føle deg trett om dagen hvis du har søvnapné.[1, 9]

Når skal jeg søke helsehjelp?

Hvis du snorker om natten og ofte føler deg trett på dagen, eller hvis noen har fortalt deg at du har pustestans når du sover, skal du henvende deg til fastlegen din. De kan deretter henvise deg videre til en spesialistklinikk for søvnutredning. 

Spesialklinikkene finnes vanligvis i forbindelse med sykehusenes lungeavdeling eller ører-nese-hals-avdeling (ØNH). Du kan også ta opp snorking og mistenkt søvnapné med tannlegen som kan henvise deg videre.

Hva kan jeg gjøre selv?

I påvente av søvnutredningen kan du begynne å styrke den svekkede muskulaturen som er en vanlig årsak til søvnapné.

Årsaker til søvnapné

Søvnapné kommer ofte av svekket muskulatur i svelg og øvre luftveier som gjør at tungen faller bakover og blokkerer luftveien.

Hos noen personer blir muskelaktiviteten så svak at de ikke klarer å holde luftveiene åpne ved innånding når de sover. Undertrykket ved innåndingen kan da få veggene i svelget til å presses innover til de kollapser helt.

Hvis også tungens muskulatur er svekket, faller tungen bakover og dekker til luftveiene og hindrer luften i å komme ned. Dette fører til pustestans, en såkalt obstruktiv (hindrende) søvnapné (OSA). 

Vi tenker ikke mye på pustingen. Det er en selvfølge for oss å fortsette å puste selv om vi sovner, eller at fortsatt puster neste morgen når vi våkner.

Tross den minimale tankekraften vi bruker på dette, er pustingen en kompleks prosedyre.  Du kan velge å puste inn og ut, men pustingen styres for det meste av refleksmessige signaler fra pustesenteret i hjernestammen.

Når vi puster og er våkne, reagerer musklene refleksmessig og utvider svelget ved innånding. Under søvnen slapper alle musklene av, også musklene i svelg og øvre luftveier.

Hvis muskulaturen i tunge, svelg og øvre luftveier er svekket, blir veggene i svelget ekstra følsomme for trykkforandringer. En svak muskulatur blir for avslappet under søvnen og klarer ikke å holde luftveiene frie, de kollapser, og du får en pustestans. [1]

Snorking kan forårsake og forverre søvnapné

De vibrasjonene som skapes i svelg og luftveier under snorking, kan ifølge forskning ved universitetet i Umeå over tid forårsake en vevsskade i den bløte ganen.

Vibrasjonene gir også nerveskader. Dette gjør at nervesignalene forstyrres, og dermed forverres kontakten med musklene, noe som fører til at musklene svekkes over tid.

Skadene kan være grunnen til at svelget kollapser under søvnen, og kan forårsake og forverre så vel obstruktiv søvnapné som svelgevansker. [10]

Andre årsaker til søvnapné [1, 2, 9]

Det finnes flere forskjellige faktorer som man vet øker risikoen for å rammes av søvnapné:

  • Dårlig helse og overvekt. Overvekt er en vanlig årsak til søvnapné, selv om en stor andel som lider av søvnapné, ikke er overvektige. Fettansamlinger rundt halsen kan øke risikoen for å tette til luftveiene siden området fra nese til stemmebånd bare består av bindevev, muskler og fettvev som skal klare å holde luftveiene frie.
  • Usunne mat- og alkoholvaner. Alkohol er muskelavslappende og gjør det vanskeligere for allerede avslappede muskler under søvn å holde luftveiene frie.
  • Muskelavslappende medisiner, som for eksempel søvntabletter eller morfinpreparater.
  • Arvelige faktorer eller medisinske årsaker som trange neseganger, forstørrede nesekjertler eller halsmandler. 
  • Forskjellige sykdommer, for eksempel mangel på skjoldbruskkjertelhormon (hypotyreose), diabetes, revmatisme, slag, fedme, forhøyet blodtrykk og hjerte- karsykdommer. 
  • Røyking og passiv røyking.

Sentral søvnapné

Sentral søvnapné skiller seg fra obstruktiv søvnapné, som denne artikkelen behandler, og er slett ikke like vanlig.

Personer med sentral søvnapné snorker ikke. En sentral søvnapné kjennetegnes av total eller delvis reduksjon av nerveimpulser til pustemusklene. Denne typen apné gjenfinnes oftest hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et slag der nervebanene er blitt skadet.

Under pustestansen, som varer minst 10 sekunder, øker først pustebevegelsene for deretter suksessivt å reduseres før det går over til en sentral apné helt uten bevegelse av brystkassen. Kroppen gjør under apneen ingen forsøk på å trekke inn luft.

De bakenforliggende årsakene og konsekvensene av sentral søvnapné er temmelig ukjente, og det samme gjelder hvordan den sentrale søvnapneen kan behandles.

Risikoer med søvnapné

Svensk forskning er internasjonalt ledende innen obstruktiv søvnapné. Forskningen viser at søvnapné har en forbindelse med flere alvorlige sykdommer som forhøyet blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag, diabetes og depresjon.[3, 1] Det finnes også en forbindelse mellom søvnapné og trafikkulykker. 

Søvnapné er vanligere enn man tror

Søvnapné er mye vanligere enn man kan tro. I Sverige lever cirka 600 000 personer med såkalt obstruktiv søvnapné, mange uten å vite om det.[11] Obstruktiv søvnapné forekommer hos ca. 10 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene i alderen 30–60 år.[11]

Å ha søvnapné uten symptomer på dagtid er dobbelt så vanlig blant menn (24 prosent) som blant kvinner (9 prosent). En ny svensk studie viser imidlertid at søvnapné er mye vanligere enn hva man tidligere har trodd. Den viser at en så stor andel som 50 prosent av alle kvinner mellom 20 og 70 år har søvnapné.[11]

Sykdommen forekommer oftere ved overvekt, forhøyet blodtrykk og blir i tillegg vanligere med økt alder.[4]

Aktiv behandling av obstruktiv søvnapné

Det finnes hjelpemidler for at du skal kunne puste normalt når du sover. Parallelt med at du får hjelp med pustingen om natten, kan du aktivt behandle den vanlige årsaken ved å styrke den svekkede muskulaturen.

En aktiv behandlingsmetode, som trening med IQoro, innebærer at du trener for å styrke muskulaturen som er svekket ,og ofte er årsaken til problemene. Effekten får du over tid, og akkurat som med vanlig styrketrening må du fortsette å trene for å opprettholde resultatene. 

Passive behandlingsmetoder og hjelpemidler fungerer kun mens du bruker dem, og lindrer bare symptomene.

Begynn aktiv behandling i påvente av søvnutredning

Selv om du alltid skal kontakte fastlegen for undersøkelse ved mistanke om søvnapneer som varer lenger enn 10 sekunder, kan du selv begynne å gjøre noe med plagene i påvente av eventuell undersøkelse. 

Med enkel trening i 90 sekunder per dag med IQoro, et nevromuskulært treningsutstyr, styrker du den svekkede muskulaturen i tunge, svelg og øvre luftveier. På sikt styrkes muskulaturen naturlig, og du får en bedre spenst, og evne til å holde luftveiene frie også mens du sover. Du kan på den måten behandle en av de vanlige grunnårsakene til obstruktiv søvnapné.

Trening med IQoro parallelt med CPAP eller snorkeskinne

Hvis søvnutredningen senere viser at du har obstruktiv søvnapné, er den vanligste behandlingen CPAP, Continuous Positive Airway Pressure (overtrykk pusting med maske) eller snorkeskinne (søvn-tannstilling). Disse behandlingsmetodene er svært viktige for å kompensere for den nedsatte pusteevnen og behandle symptomer, men behandler ikke den vanlige grunnårsaken.

For at disse hjelpemidlene skal ha effekt, må du bruke CPAP-en eller snorkeskinnen hver natt. Noen synes at det fungerer utmerket, mens andre synes at det føles plagsomt og ubehagelig.

I og med at det er uhyre viktig å puste ordentlig også når vi sover, så er det bra å trene med IQoro om dagen, parallelt med CPAP eller snorkeskinne for å få best effekt.

Rådfør deg med fastlegen før du slutter med CPAP eller snorkeskinne

I de tilfeller behandlingseffekten av IQoro oppleves så god at du ønsker å avslutte en eventuelt pågående behandling med CPAP eller snorkeskinne, skal dette skje i samråd med ansvarlig helsekontakt i forbindelse med det allerede planlagte neste besøk.

Når du har oppnådd ønsket resultat, kreves vedlikeholdstrening med IQoro for å beholde muskelstyrken og bevare oppnådd effekt.

Passive behandlingsmetoder mot søvnapné

Passive behandlingsmetoder og hjelpemidler fungerer kun mens du bruker dem, og lindrer bare symptomene.

CPAP – overtrykk pusting med maske

En vanlig behandling nattetid av mellom alvorlig til alvorlig søvnapné er en CPAP, overtrykk pusting med maske, som hjelper deg med å holde åndedrettsveiene åpne. Selv om behandlingsmetoden for din søvnapné fungerer godt, styrker den ikke muskulaturen, men gir deg en passiv hjelp mens den brukes. 

Noen opplever masken til apparatet som ubehagelig og at apparatet støyer, noe som kan gjøre det vanskelig å sove, mens andre er veldig fornøyde med løsningen og venner seg til den. 

Snorkeskinne – søvn tannstilling

Ved mild til moderat søvnapné er snorkeskinne nattetid et annet vanlig behandlingsalternativ. Den tilpasses hos en tannlege. Formålet med snorkeskinnen er å flytte frem underkjeven og på den måten skape en underdel som drar frem tungens plassering og gjør at den ikke faller bakover og dekker til luftveiene. Å ha en konstruert underdel i flere timer kan føre til varige plager med endret bitt. Endringene skjer langsomt og bør følges opp av ansvarlig tannlege.

Denne metoden er også passiv og hjelper kun når du har snorkeskinnen i munnen mens du sover.

Kirurgi – i dag en uvanlig behandling

Kirurgi er i dag en uvanlig behandlingsform. Gode studier på behandlingseffektene er få, og det er vanlig med bivirkninger etter operasjon på den bløte ganen. Kirurgi brukes imidlertid på barn hvis søvnapneen er forårsaket av for eksempel store halsmandler eller kjertler i nesen.

Også ved problemer med store halsmandler hos voksne med søvnapné anbefales det operativ korrigering. [1]

IQoro – en nevromuskulær behandlingsmetode

Gjennom flere vitenskapelige studier har IQoro vist at den effektivt kan trene opp muskulaturen vi bruker når vi spiser, svelger og puster. I dag, etter mer enn 20 års klinisk erfaring, vet vi at IQoro gir markante forbedringer blant pasienter som har vært henvist til CPAP-behandling eller der snorkeoperasjoner har mislyktes. 

Forskningen viser også at muskulaturen i de øvre luftveiene og den bløte ganen styrkes signifikant etter trening med IQoro. Personer med totallammelse i svelget fikk tilbake funksjonen etter 13 ukers trening. [5] 

Objektive tester med trykkmålinger og høyoppløsningsmanometri har vist at den nevromuskulære behandlingsmetoden med IQoro kommer til muskulaturen hele veien fra munnhulen ned til mellomgulvet. [6,7] IQoro når systemet som styrer selve svelgeprosessen, som er tett sammenkoblet med pustefunksjonen.

Pilotstudie av behandling av søvnapné med IQoro

I en svensk pilotstudie fikk ti personer med obstruktiv søvnapné (OSA) trene med IQoro i tre måneder. Alle deltakerne brukte CPAP, noe de fortsatte med parallelt med treningen under studien.

Av de ti deltakerne ble åtte behandlet for alvorlig søvnapné, mens plagene hos de øvrige to ble klassifisert som moderate. Deltakerne kom fra åtte forskjellige, uavhengig søvninstitutter rundt om i Sverige. 

Alle opplevde forbedring gjennom tre måneders trening med IQoro

Alle deltakerne opplevde vesentlig forbedring i løpet av de tre månedene hvor de fulgte den normale treningsrutinen med IQoro, med 90 sekunders trening om dagen, fordelt på tre ganger.

For de åtte deltakerne med kategoriseringen «alvorlig søvnapné» da studien ble innledet, hadde problemene blitt redusert til et nivå der de ble gradert som «moderate» etter de tre månedene med trening.

Den åttende deltakeren hadde en svært alvorlig apné (AHI-verdi på 59,8) før treningen, men hadde betydelig færre pustestans på slutten (AHI-verdi på 35,4) selv om plagene fortsatt lå innenfor intervallet for alvorlig søvnapné. Også den tiende deltakeren hadde forbedret sine måleverdier under studien, men lå fremdeles innenfor intervallet for moderate plager. 

Resultatene fra studien er veldig tydelige, selv om grunnlaget ikke er tilstrekkelig for å kunne foreta mer omfattende statistiske analyser.

IQoro gir positive resultater

Gjennom den lange kliniske erfaringen, granskede og internasjonalt publiserte artikler, pilotstudie og ikke minst de positive behandlingsresultaten kan IQoro allerede i dag anbefales som et supplement til CPAP eller snorkeskinne ved behandling av søvnapné. 

Større studier på snorking og søvnapné er under planlegging. Håpet er også at dette kan vekke interesse hos andre til å bruke IQoro i lignende studier, for at på lengre sikt og vitenskapelig å kunne sikre effekten av IQoro også innenfor dette området.

Kildehenvisninger

  1. Kjellén G, Tibbling L. Manometric oesophageal function, acid perfusion test and symptomatology in a 55-year-old general population. Clinical Physiology. 1981; 1:405-15
  2. Hägg M, Tibbling L, Franzén T. Esophageal dysphagia and reflux symptoms before and after oral IQoro® training. World J Gastroenterol 2015; 21(24): 7558-7562.