Svelgevansker (dysfagi) – hva er det?

Svelgevansker, eller dysfagi, innebærer at en person har problemer med å spise, tygge, svelge og transportere maten fra munnen ned til magesekken.

Dysfagi kan forekomme på ett eller flere forskjellige nivåer i svelgeprosessen og deles deretter inn i forskjellige typer. Svelgevansker kan inntreffe når som helst i livet: Alle, fra spedbarn til ungdommer, middelaldrende og eldre kan rammes.

Her veileder vi deg gjennom de forskjellige typene dysfagi. Hvis du har svelgevansker, er det viktig å søke helsehjelp for å finne ut av årsaken til problemene og utelukke sykdom.

Den medisinske termen dysfagi kommer fra gresk dys, som betyr nedsatt funksjon eller forstyrrelse, og fagein, som betyr spise [1]. Siden kunnskapen om dysfagi er lav, er mørketallene store. Dette gjør dysfagi til et av de største funksjons-hindrene vi har, men det vi snakker aller minst om. 

En usynlig daglig kamp for livet

For omgivelsene er dysfagi ofte usynlig, men for den rammede er det en kamp for livet hver dag. At dysfagi har blir et stort problem, blir ikke minst tydelig når en normal person i løpet av et døgn svelger ca. 600 ganger, hvorav 350 på dagtid, 200 under måltider og 50 ganger i søvne [6].

Svelgeprosessens faser: 4 typer dysfagi

Akkurat som svelgeprosessen deles inn i fire forskjellige faser, deles også de forskjellige typene av svelgevansker inn i disse kategoriene: 

  1. Preoral fase – Når maten føres fra tallerken til munn.
  2. Oral fase –  Når bitene bearbeides i munnen, også kalt «munnfasen». 
  3. Faryngeal fase – Når bitene passerer fremre ganebue og svelget, også kalt «svelgefasen».
  4. Øsofageal fase – Når bitene transporteres gjennom spiserøret, også kalt «spiserørsfasen».

Nedenfor går vi nærmere inn på de forskjellige svelgefasene der vi begynner med «spiserørsfasen» (øsofageal fase), for så å arbeide oss oppover og avslutte med fasen «mat fra tallerken til munn» (preoral fase).

Øsofageal dysfagi

Øsofageal dysfagi kalles det svelgeproblemet som påvirker spiserørets funksjon. Øsofageal dysfagi deles videre inn i to undergrupper: 

Intermittent øsofageal dysfagi – problemene kommer og går

Dette er den vanligste typen dysfagi. 1 av 10 personer (ca. 1 million i Sverige) som ellers er friske, har mellomgulvsbrokk 
(den latinske betegnelsen er hiatus hernia) og forårsaker denne typen dysfagi.[5] 

Det er vanlig at du med mellomgulvsbrokk opplever noen av følgende symptomer under, eller en tid etter, svelging. Problemene kommer og går i begynnelsen, for etter en tid å dukke opp oftere:

(Du finner en fullstendig liste over vanlige symptomer på siden om mellomgulvsbrokk)

Hvis ubehandlet, intensifiseres ofte symptomene med tiden, og flere symptomer kan oppstå og skape problemer i hverdagen. Fra at problemene i begynnelsen har kommet og gått, kan de bli mer intense og praktisk talt oppstå ved hver måltid. Derfor er det svært viktig å komme i gang med behandling så snart som mulig.

Obs! Hvis det alltid er vanskelig å svelge ned en viss størrelse på bitene og du rammes ofte av gjentatte lungebetennelser, bør du lese mer om achalasia cardiae

Konstant øsofageal dysfagi – gir alltid stopp i brystet

Ved konstant dysfagi blir det alltid stopp i brystet ved en viss størrelse på bitene som du prøver å svelge, noe som kan komme av en eller annen form for fortrengelse, for eksempel arrdannelse, lommer langs spiserøret eller tumor.

Achalasia cardiae er en uvanlig type konstant øsofageal dysfagi, men kan i noen tilfeller minne om symptomer på mellomgulvsbrokk. Forskjellene er imidlertid flere. For eksempel har en person med achalasia cardiae konstante vanskeligheter med å svelge maten, går raskt ned i vekt, er blitt rammet av gjentatte lungebetennelser, men mangler symptomer som sure oppstøt eller halsbrann.  Hvis det mistenkes en eller annen form for konstant øsofageal dysfagi, må du omgående be om henvisning til øre-nese-hals-lege, kirurg eller gastroenterolog.

Årsaker til øsofageal dysfagi

Sammenfatningsvis er dette forskjellige årsaker til øsofageal dysfagi: mellomgulvsbrokk, achalasia cardiae, tumorer eller fortrengelser, misdannelser, sklerodermi. 

Faryngeal dysfagi – maten havner i luftvei, nese

Typisk for denne typen svelgevansker er at maten havner feil i luftveiene på grunn av feilsvelging og du får gurglete, uren stemme som konsekvens. Dette kan komme av nedsatt følelse og/eller muskelkraft til å felle ned strupelokket over luftrøret og beskytte luftveien under svelging.

Matrester kan også bli igjen i svelget etter svelging og senere lekke opp i nesen. Feil svelging kan også komme av en muskulær manglende evne til å kunne åpne den øvre spiserørsmunnen, eller manglende kraft til å transportere bitene gjennom svelget til spiserøret.

Årsaker til faryngeal dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen dysfagi kan være slag, eller annen type nevrologisk sykdom som Parkinson, MS, ALS. Faryngeal dysfagi kan også oppstå etter stråleskader, nakkeslengskade eller betingede reflekser.

Oral dysfagi – vanskeligheter med å tygge og svelge

Oral dysfagi gjør at du har vanskelig for å tygge, bearbeide maten med spyttet, vanskelig for å transportere bitene bakover i svelget og at bitene kan ligge igjen i munnen uten at svelgrefleksen setter i gang.

Her er det påvirkede området først og fremst munnhulen med leppene, kinnene og tungens funksjon og svelgrefleksen fra fremre ganebue.

Årsaker til oral dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen svelgevansker kan være: slag, Downs syndrom, leppe-ganespalte, nevrologiske sykdommer, Parkinsons sykdom, ALS, MS, Sjögrens syndrom, munntørrhet, legemiddelutløst tørrhet i munnen, tumorer, stråleskader, sterk uro og angst, feilaktig bitt, dårlige tenner eller dårlig kjevefunksjon, senilitet, betingede reflekser.

Preoral dysfagi – mat fra tallerken til munn

Denne formen for dysfagi handler om problemer med selv å kunne føre maten fra tallerken til munn, for eksempel etter et slag som har forårsaket lammelse i en arm, manglende evne til å holde hode og kropp i balanse i stående posisjon, vanskeligheter med å fokusere, se maten, men også tretthet og manglende initativevne kan utgjør et hinder.

Årsaker til preoral dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen dysfagi kan være: slag med lammelse i arm eller ben, noe som innebærer dårlig sittestøtte eller vanskeligheter med å sitte oppreist, CP-skader, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), MS, skade-utløste lammelser, alderdomssvakhet, senilitet, demens, Alzheimers sykdom.

Å klare seg selv og selv kunne føre maten fra tallerken til munn har stor betydning for måltidssituasjonen og den enkeltes livskvalitet – derfor finnes for eksempel Bestic som er et spisehjelpemiddel.

Les mer om behandling ved preoral dysfagi på siden om slag.

Svelgvansker kan gi alvorlige medisinske konsekvenser

Å kunne vise følelser, spise, suge, svelge, puste og snakke er funksjoner som vi tar for gitt frem til den dagen du eller noen nærstående rammes. Først da innser vi at problemer i munnhule, svelg og spiserør påvirker våre mest basale og livsviktige funksjoner som har stor betydning for vårt velvære.

Munnhulen spiller nemlig en sentral rolle i et individs utvikling og også når det gjelder å stimulere og holde i gang den ikke-viljestyrte muskulaturen som er involvert når vi spiser, suger, tygger, svelger, puster og snakker.

Skader eller forstyrrelser i dette området kan føre til endringer i det normale svelgmønsteret, som på sin side kan forårsake urovekkende symptomer med medisinske følgekonsekvenser.

En manglende svelg-evne der muskler i ansikt, munnhule og svelg er blitt kraftig svekket, kan sekundært føre til tale-, sikle-, suge-, tyggevansker, avvikende utseende, pusteproblemer, søvnapné og bitt- og kjeve-avvik med påvirkning på ansiktets utvikling.

Dårligere livskvalitet – de rammede lider i stillhet

Mat og drikke er nesten alltid involvert når vi omgås med venner, kolleger på jobben, forretningspartnere eller når vi feirer høytider. Dette innebærer at personer med dysfagi mange ganger skjemmes, trekker seg unna, eller generelt har vanskeligheter med å delta.

Vanskeligheter med å svelge forringer både helbredelse og rehabilitering, noe som sterkt korrelerer med en forlenget pleietid, mer komplisert pleiearbeid, nedsatt livskvalitet og stor personlig lidelse for deg som rammes, og for dine nærmeste.

Dysfagi oppfyller WHO sine kriterier for handikapp og innebærer, for den rammede, en skjult fysisk, psykisk og sosialt lidelse.

Manglende forståelse fra omgivelsene

Avhengig av hva som har forårsaket svelgvanskene, kan det være vanskelig for pårørende å akseptere problemet, og se hvordan de best kan gi støtte. Det er ikke uvanlig at du som er plaget, møtes av skepsis, redsel og lite forståelse siden omgivelsene mangler kunnskap og kjennskap til dysfagi.

Også altfor mange som søker hjelp innen helsetjenesten, misforstås dessverre, før de kommer i kontakt med spesialister.

Er du for øvrig frisk, men for eksempel rammes av mellomgulvsbrokk, er det ofte vanskelig for omgivelsene å forstå at det er et stort problem for deg i hverdagen. Mange ganger blir du fortalt av andre, kanskje også av deg selv, at det sitter i hodet, noe som er helt feil.

Dette er noe vi vil endre på sammen med dere som er rammet. Både ved å spre kunnskap om hva dysfagi er, og ved å fortelle om årsakene bak funksjons-hinderet og påvise hvordan det i dag faktisk er mulig å behandle denne tilstanden.

Kildehenvisninger

  1. Svensson, P. (2008) I Hartelius, L., Nettelbladt, U. & Hammarberg, B. (red.). Logopedi. Lund: Studentlitteratur.
    (English translation: ”Speech therapy”).
     
  2. Logemann, J.A. (ProEd) (1998). Evaluation and treatment of swallowing disorders(2nd ed) Austin, Texas: San Diego College
     
  3. O’Neill, P.A. (2000). Swallowing and prevention of complications. British medical bulletin, 56(2), 457-65.
     
  4. Tibbling-Grahn L, broschyr 03 Svenska Dysfagiförbundet, Stoppar maten upp i bröstet när du äter? Mellangärdesbråck – En vanlig matstrupssjukdom i alla åldrar.(pdf).
    (English translation: ”Does food get stuck in your chest when you eat? Hiatus hernia – A common sickness in people of all ages”).
     
  5. Kjellén G, Tibbling L. Manometric oesophageal function, acid perfusion test and symptomatology in a 55-year-old general population. Clinical Physiology. 1981; 1:405-15
     
  6. Ekberg O, (2011), Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö, Normal sväljning inclusive anatomi och fysiologi, (pdf). Hämtad 2015-12-05, kl 15.00,
    http://media1.dysfagi.se/2011/06/svaljningssvarigheter.pdf
    (English translation:” Normal swallowing including anatomy and physiology”).
     
  7. 1177.se, (2016), Muskler och senor, Hämtad 2016-09-20, kl 13.45,
    http://www.1177.se/Gavleborg/Tema/Kroppen/Rorelseapparaten/Muskler-och-senor/
    (English translation:”Muscles and sinews”).