Malin begynte med KBT-behandling for svelgevanskene

Malin Wallin, 25 år, fra Sundbyberg fikk plutselig vansker med å svelge og raste ned i vekt. Selv om hun var glad i å spise, reagerte omgivelsene som om hun hadde spiseforstyrrelser i den grad at hun tvilte på seg selv.

Malin Wallin har alltid vært tynn, men aldri hatt noen problemer med å spise. Det vil si frem til siste året på gymnaset da hun uten forvarsel begynte å plages av en konstant klumpfølelse i halsen og svelgevansker.

Det skulle ta flere år før hun ble hjulpet av en ny behandlingsmetode i form av det nevromuskulære treningsutstyret IQoro.

Vanskelighetene medførte angst ved måltidene.

Det er en beskjeden jente som møter opp til intervju for å fortelle om de tøffe årene med svelgevansker. Vanskeligheter som medførte angst, uro og sosial isolering ved atskillige måltidssituasjoner.

I mange år har det vært en pine å spise i selskap med andre.

– I mange år har det vært en pine å spise i selskap med andre. Jeg har båret rundt på en konstant redsel over å sette i halsen og har unngått måltider i selskap med andre, sier Malin Wallin som til hverdags arbeider som barnepleier.

Ferieturen ble ødelagt

Problemene startet et sted i starten av 2010 da hun gikk siste året på gymnaset. Situasjonen ble forverret for hver dag som gikk.

Spesielt merkbart ble det når hun og bestevennen reiste på en etterlengtet studenttur til Malta, som belønning etter tre år med studier. Belønningen uteble, reisen ble forvandlet til en katastrofe.

Når jeg skulle spise, fikk jeg ikke ned bitene. Det eneste jeg levde på i en uke, var bananer og tomatsuppe.

– Problemene brøt ut med full kraft. Når jeg skulle spise, fikk jeg ikke ned bitene. Det eneste jeg levde på i en uke, var bananer og tomatsuppe.

Malin raste ned i vekt

Malin ringte hjem og gråt, og foreldrene ble selvsagt bekymret. Verken hun selv eller foreldrene hadde jo hørt snakk om folk som ikke kunne spise.

Uunngåelig streifet omgivelsenes tanker ved spiseforstyrrelser, men Malin elsket mat og ville virkelig spise, men kunne ikke.

– Det ble en lang uke på Malta. Det ble ikke lett for min venn heller, noe jeg godt kan forstå. Hvordan skulle hun kunne forstå noe som jeg ikke engang forsto selv? husker Malin.

Det gikk så langt at Malin skjulte det og latet som hun hadde det morsomt når de to var ute og festet.

Malin raste fra 54 kg til 47 kilo, men ingen kunne hjelpe henne

Reisen ble ikke noe morsomt minne å se tilbake på. Vel hjemme ble hun en sendeball mellom forskjellige helseinstitusjoner. Den allerede tynne Malin raste fra 54 kg til 47 kilo med en lengde på 170 centimeter, men ingen kunne hjelpe henne.

Svelgevanskene ble et sosialt handikapp

– Jeg ble sosialt handikappet. Hvis jeg våget meg ut på restaurant, passet jeg på å finne et bord som lå litt skjult. Det føltes som om alle stirret på meg, et vanlig måltid kunne ta nesten to timer, forteller hun.

Å sortere tankene ble ikke lett. Malin følte at problemene var fysiske, men når hun ikke fant noen løsning, tenkte hun at det kanskje satt i hodet. Hun søkte kurator og begynte å gå i KBT-behandling.

Selv om jeg tvilte på meg selv, var det merkbart at problemet faktisk satt i svelget.

– Det hjalp litt å få snakke om problemene. Samtidig føltes det forvirrende. For selv om jeg tvilte på meg selv, var det likevel merkbart at problemet faktisk satt i svelget.

Fant kjærligheten – og hjelpen

Tidligere samme år – midt i alle vanskelighetene – traff hun kjærligheten, Pontus.

– Rart at han interesserte seg for meg da. Han fikk jo virkelig ikke se mitt beste jeg, sier Malin og ler litt.

Kjæresten, som studerer til fysioterapeut, ble en stor støtte. Det var også han som fant løsningen.

– Han så hvor slitsomt jeg hadde det, og trodde på meg.

Var ikke alene om problemene.

Den åpensinnede Pontus begynte å google rundt på nettet. Ifølge ham kunne Malin ikke være alene om problemene, og så rett han hadde.

Ved en tilfeldighet, når han var inne og leste på en sportsside, dukket en annonse opp, en annonse om en ny behandlingsmetode mot svelgevansker. Metoden hørtes for ham både logisk og troverdig ut. Pontus slo til og kjøpte det nevromuskulære treningsapparatet IQoro til kjæresten.

Etter ganske kort tid klarte jeg å halvere tiden for måltidene til 45 minutter.

– Allerede etter et par uker merket jeg at noe begynte å skje, og etter ganske kort tid klarte jeg å halvere tiden for måltidene til 45 minutter, forteller Malin.

Drømmer om yoga og sang

Treningen med IQoro har betydd mye for Malin.

– Jeg har fortsatt et stykke igjen, men i dag har jeg et konkret verktøy å arbeide med. Det sitter ikke i hodet som folk trodde, men jeg har fått høre at det trolig kan komme av en mellomgulvsbrokk.

I dag har Malin gått opp i vekt igjen og kan spise en normal porsjon selv om det fortsatt tar lengre tid enn for andre. I takt med at kreftene begynte å komme tilbake, drømmer hun om å komme i gang med økttrening og yoga.

Jeg vil begynne å synge.

– Jeg har ikke hatt ork til det før, men nå vil jeg begynne. Deretter vil jeg synge mer, hittil har det bare blitt hjemme, sier Malin Wallin som kommer til å fortsette å trene med IQoro.