Slag – en folkesykdom

Slag er en av de største folkesykdommene i verden og kan inntreffe når helst i livet, fra nyfødte til eldre. Her forteller vi om hvordan slag oppstår, hvordan du raskt ser om noen er rammet, hvilke problemer som kan oppstå etter at du er blitt syk, og hvordan noen av disse vanskelighetene kan forbedres gjennom trening med IQoro.

I Sverige rammes noen av slag hvert 17. minutt som sammenlagt gir ca. 30 000 rammede årlig (400 per 100 000 innbygger)[1]. Av dem får 50–70 prosent svelgevansker, dysfagi, hvorav ca. 20 prosent spontanleges innen de tre første ukene. De resterende 30–50 prosentene har resterende alvorlige spise- og svelgevansker.[2, 3, 4] 

Statistikken peker imidlertid på en undervurdering av den faktiske forekomsten, trolig på grunn av manglende diagnoser og fravær av validerte utredningsgrunnlag.[2] Forskningen viser dessuten at alle som rammes av dysfagi etter et slag, også har en ansiktslammelse, sentral ansiktsparese.[5, 6] 

Selv om det var flere år siden du ble syk av slag, kan du få igjen normal svelgeevne og signifikant forbedring av gjeldende ansiktslammelse gjennom behandling med IQoro.[5, 7, 8] 

Hva er slag?

Slag er en samlebetegnelse for hjerneinfarkt, siden det oppstår en propp i hjernen, og for en blødning i hjernen. Av dem som rammes, får ca. 85 prosent et hjerneinfarkt og ca. 15 prosent en hjerneblødning. 

Gjennomsnittsalderen for slag ligger på 75 år, og fordelingen mellom kjønnene er like stor. Av de rammede er imidlertid 20 prosent under 65 år og fortsatt i arbeidsfør alder.[1] I alderen 35–44 år blir nesten 400 personer syke i Sverige hvert år.

Siden disse personene ofte er midt i yrkeslivet og dessuten kanskje har små barn, blir konsekvensene mange ganger katastrofale. Den vanligste årsaken er en underliggende hjerte-/karsykdom. Ved begge typene av slag lider hjernen av oksygenmangel, noe som gir opphav til nervedød i hjernen i de rammede områdene. 

Hjerneinfarkt

Ved en blodpropp, hjerneinfarkt, blokkerer proppen blodkarene, og dette gjør at blod- og oksygentilførselen til hjernen og cellene stoppes. En vanlig årsak til dette er avleiringer i blodkarene, noe som gjør karene trangere og at blodet til slutt ikke kan passere gjennom optimalt.

Hjerneblødning

Ved en hjerneblødning brekker enten et kar inne i hjernen eller på overflaten, av forskjellige grunner . Det kan handle om ytre traume eller en såkalt aneurisme, som er en svekkelse av karveggen og kan gå i stykker. Ved en hjerneblødning skapes en blodutredning og et trykk som skader hjernen.

TIA

En TIA – forbigående iskemisk anfall – er en liten propp eller et anfall som vanligvis løser seg selv opp innen 24 timer. Det bør imidlertid ses som et advarsel om at blodtilførselen ikke fungerer optimalt, men ikke har vart så lenge at en skade har oppstått.

Symptomene er de samme som for et virkelig slag, men varer bare en kort stund, fra noen minutter opp til en time. Hvert år advares mellom 8000 og 12 000 personer via et TIA-anfall.[9]

AKUT-test

Ved den minste mistanke om slag skal helsetjenesten kontaktes umiddelbart. Symptomene kommer plutselig, og den rammede trenger umiddelbar helsehjelp for å hindre alvorlige hjerneskader. Lær deg AKUT-testen for å redde liv!

  • A – Ansikt. Be personen le og vise tennene.
  • K – Kroppsdel. Be personen løfte armene og holde dem oppe i 10 sekunder.
  • U – Uttale. Be personen si en enkel setning, for eksempel «Det er nydelig vær i dag».
  • T – Tid. Hvert minutt teller for å redde liv. Jo fortere behandling settes inn, desto mindre blir skadene – ring nødtelefonen!

Les mer om slag her: 

Vanlige symptomer etter slag – dysfagi og sentral ansiktslammelse

Siden alle våre funksjoner styres via hjernen, varierer symptomene avhengig av hvor i hjernen skaden har inntruffet og graden av skadens omfang. Symptomene omfatter så vel de fysiske som de psykiske, kognitive funksjonsnedsettelser, både synlige og usynlige for pårørende. For eksempel:

  • Dysfagi (svelgevansker).
  • Ansiktslammelse.
  • Talevansker.
  • Kroppslige funksjons-reduksjoner.
  • Hukommelseforstyrrelser.
  • Konsentrasjonsproblemer.
  • Lærevansker.

Den første måneden etter at man er blitt syk, skjer det ofte en viss selvleging. Det bør imidlertid understrekes at det aldri er for sent med rehabiliteringstiltak, da forbedringer kan skje lenge etter at man ble syk.

Svelgevansker (dysfagi) etter slag

Opptil 50–70 prosent av de som rammes av slag, får svelgeproblemer i den initielle fasen, 20 prosent av disse selvleger i løpet av de nærmeste ukene. Det bør imidlertid understrekes at jo raskere en rehabilitering settes inn, desto raskere påskyndes selvlegingen. 

Alvorlig resterende dysfagi rammer ca. 30–50 prosent av slagpasientene, noe som tilsvarer opptil 15 000 personer årlig.[2, 3, 4] Dertil går mange ubehandlet på grunn av tidligere mangel på mulighet for optimal behandling eller uoppdagede problemer. I forskningen er det inkludert personer som har hatt alvorlige svelgevansker, opptil 10 år etter at de ble syke. Nå finnes det mulighet for optimal behandling i form av det nevromuskulære treningsutstyret IQoro

Svelgevansker etter slag innebærer oftest vanskeligheter med å svelge væsker, f.eks. tynn drikke. Det kan mange ganger oppdages ved at den rammede ofte setterting i halsen eller svelger feil (aspirerer), noe som på sin side kan føre til lungebetennelse. God munnhygiene er derfor svært viktig for å hindre at bakterier havner i lungene ved feilsvelging. Dårlig munnhygiene er nemlig den vanligste årsaken til lungebetennelse – ikke feilsvelging i seg selv.  

Svelgeproblemer kan variere, og påvirke noen eller flere deler av svelgeprosessen.

Vanlige symptomer på dysfagi etter slag

  • Vanskeligheter med å svelge væsker.
  • Mat, spytt og drikke lekker ut gjennom munnen.
  • Sikling.
  • Manglende evne til å transportere bitene til svelget, noe som gjør at væske ukontrollert kan renne ned i svelget og luftveiene, med hoste som konsekvens. 
  • Gurglete og rallende stemme.
  • Hoste og kvelningsanfall i forbindelse med måltider.
  • Lungebetennelse, bronkitt.
  • Manglende evne til å åpne munnen, lukke munnen og/eller tygge.
  • Talevansker.
  • Nedsatt bevegelighet eller følelse i ansikt, munn og svelg.
  • Lekkasje av mat eller drikke opp i nesen.
  • Vektnedgang.
  • Gamle matrester kan komme opp i munnen flere timer etter, eller til og med et døgn senere.
  • Behov for å spytte ut spytt som ikke kan svelges ned. Spyttansamlingen i munnen gir også problemer med å snakke.
  • Forlenget spisetid – må spise langsomt og kan ikke ta for store munnfuller.
  • Trekker seg vekk fra sosiale sammenhenger.

Hvis det er vanskelig å også svelge faste konsistenser i tillegg til væske, kan en tidligere mellomgulvsbrokk være årsaken kombinert med den for øvrig nedsatte svelgeevnen etter slaget. Mellomgulvsbrokk rammer nemlig 1 av 10 personer, som for øvrig er friske, og gjør det derfor til den vanligste årsaken til dysfagi, svelgevansker.

 Les mer om mellomgulvsbrokk og vanlige symptomer.

Ansiktslammelse – rammer alle med dysfagi etter slag

Av dem som rammes av svelgevansker etter et slag, har 100 prosent en sentral ansiktslammelse (central facialis parese) i ansiktets nedre kvadrant på den motsatte siden av skadens plassering i den ene hjernehalvdelen. Ofte kan man se at personens ene munnvik henger nedover og mer eller mindre ikke følger med oppover ved et smil. 

Ifølge forskningen har 74 prosent også nedsatt muskelfunksjon i noen av ansiktets øvre to halvdeler, og 52 prosent har nedsatt funksjon i alle fire deler av ansiktet. [5–8] Dette er helt nye forskningsobservasjoner som har betydning for at riktig rehabilitering skal kunne settes inn for pasienter etter slag.

Vanlige symptomer på en sentral ansiktslammelse/-dysfunksjon

Ansiktslammelse etter slag

Nedenfor beskriver vi noen symptomer på sentral ansiktslammelse:

  • Skjevhet i ansikt og eller stiv ansiktsmimikk.
  • Sikling. 
  • Mat og drikke lekker ut gjennom munnen. 

Vanskeligheter med å: 

  • Veksle mellom lydene /o/ og /i/, med kraft og tydelige bevegelser i leppene. 
  • Knipe sammen hardt øynene og med samme knipekraft i begge øynene. 
  • Sperre opp øynene slik at det dannes tydelige rynker i pannen. 
  • Blås opp kinnene noen sekunder uten at det lekker ut luft gjennom nese eller munn. 
  • Raskt og smidig slikke seg rundt munnen noen ganger etter hverandre.

Andre funksjonsnedsettelser etter et slag

Lammelse i kroppsdel og svelg

Skader i hjernestammen kan forårsake lammelse i armer og ben, oftest i den ene kroppshalvdelen. Lammelsen kan ytre seg som alt fra total lammelse til at den rammede føler nummenhet eller muskelsvakhet i en kroppsdel, noe som påvirker balansen og kroppsholdningen (postural kontroll).

Skade på dette nivået kan også forårsake lammelse i tungen som gir vanskeligheter med å snakke, og lammelse i svelget som oftest innebærer at personen ikke kan spise via munnen. En lammelse i svelget gir mange ganger symptomer som beskrives ovenfor, under dysfagi etter slag.

Afasi – kommunikasjonsvanskeligheter

Dette innebærer vanskeligheter med å snakke og kan også innebære vanskeligheter med å forstå, lese, skrive og regne, uten at personens intellekt er skadet. Sammenfattet kalles dette for afasi – som du kan lese mer om på afasi.no. 

Skjulte funksjonsnedsettelser

Andre mer skjulte funksjonsnedsettelser kan være tretthet, dårlig hukommelse, vanskeligheter med å konsentrere seg, problemer med å gjøre flere ting samtidig, f.eks. å spise samtidig som tv-en står på. Ytterligere symptomer er for eksempel svimmelhet, dårlig balanse og humørsvingninger.

I flere tilfeller fører de skjulte funksjonshindringene til depresjon i og med at de sosiale kontaktene ofte blir lidende. 

Behandling – dysfagi, lammelse i ansikt og svelg

Du som er rammet av slag, vil få møte mange forskjellige profesjoner innen helsetjenesten, som lege, logoped, tannlege, fysioterapeut med flere.

Det er svært viktig å stimulere hele kroppen, øve på det som er slitsomt, og arbeide med effektive behandlinger siden kreftene ofte fort kan ta slutt i begynnelsen. Spesielt for å underlette tilbakegangen til en mer normal hverdag.

Behandling med IQoro etter et slag

IQoro er en naturlig nevromuskulær behandling for flere forskjellige problemområder. Den er lett å bruke, og krever bare totalt 90 sekunders trening per dag, fordelt på tre treningsøkter før måltider. Siden treningen er kort og effektiv, er det en treningsform som også kan gjennomføres de dagene kreftene mangler.

Behandlingen etter slag er vitenskapelig bevist, og har en vedvarende effekt på svelgevansker og lammelse i ansikt og svelg. Behandlings-effekten har vist like gode resultater uansett om den er blitt innsatt tidlig eller sent etter at man ble syk. Dette viser at også du som har hatt problemer i flere år etter et slag, kan bli hjulpet.[ 7, 8, 10, 11, 13]

Ved at IQoro stimulerer følelsesnervene i munnen, nås styresystemet for svelgeprosessen, noe som også er nært knyttet til styresystemet for andre kroppsfunksjoner, for eksempel pusting, evnen til å forme lyd (tale), ansiktsmimikk, kroppsholdning (postural kontroll) [13] og mage- og tarmfunksjon. 

Etter 5–13* ukers trening behandler IQoro, med vedvarende effekt, blant annet:

  • Svelgevansker, dysfagi
  • Sikling. 
  • Lammelse i ansikt og svelg.
  • Svak ansikts-, leppe-, kjeve- og tungemuskulatur. 
  • Kroppsholdning, postural kontroll.

* Treningstiden kan variere avhengig av sykdomsbakgrunn.

Svelgekapasitet

97 prosent opplever forbedring, og 71 prosent får en normalisert svelgekapasitet med varig resultat etter 5–13 ukers trening, ifølge forskningen. [10, 11]

Sentral ansiktslammelse

Trening med IQoro gir en samtidig signifikant forbedring av lammelse i alle fire deler av ansiktet [7]. Der lammelsen i beste fall forsvinner helt, eller forbedres og gir et mer symmetrisk ansikt med økt kontroll. 

Siden alle med dysfagi etter slag også har en sentral ansiktslammelse, dysfunksjon – innebærer det at kun trening med IQoro, 90 sekunder per dag, forbedrer begge funksjonene.  

Positiv effekt på talen – kunne forme lyd

IQoro kan også gi en positiv effekt på talen siden treningen styrker muskulaturen i lepper, kinn, tunge og svelg, som er viktige for å kunne forme lyd. Noe som kan hjelpe ved kommunikasjonsvansker, f.eks. ved generelt snøvlete tale eller i noen tilfeller afasi etter slag.

Trening ved betydelig lammelse eller nedsatt bevegelighet

Slagrammede med betydelig lammelse eller nedsatt bevegelighet, for eksempel i armene, kan likevel anvende behandlingen med godt resultat. Dette skjer ved hjelp av et såkalt assistert grep utført av for eksempel pleier eller pårørende.

Hvor kjapt kan jeg merke resultater?

Etter 5–13 uker, dvs. fra én til noen få måneder, ses vedvarende resultater etter langtidsoppfølging. [7, 8, 10, 13] Treningstiden kan imidlertid bli forlenget hvis det også finnes en annen sykdomsbakgrunn som påvirker. 

Det er for eksempel vanlig at slag forverrer en fra før eksisterende mellomgulvsbrokk, og som tidligere har forårsaket mer eller mindre plagsomme symptomer. Da kan en treningstid på ca. 68 måneder være nødvendig, eller lengre tid.

Behandlingseffekten – like stor uansett når behandlingen settes inn

Uansett når du ble syk av slag, er det – ifølge forskningen – aldri for sent å sette inn behandling med IQoro for problemer som svelgevansker og lammelse i ansikt eller svelg.

Selv om behandlingen er igangsatt 1–10 år etter at man ble syk, har effekten vært like god som for de pasientene som fikk behandlingen direkte, det vil si 1–4 uker etter at de ble syke. [ 7, 8, 10, 11, 13] Det er verdt å nevne at verken alder eller kjønn påvirket resultatet [11]. Det betyr at også du som har problemer flere år etter at du ble syk, fortsatt har samme mulighet til å bli bedre. 

Riktig behandling med en gang – for raskere å hente seg inn

Å få riktig behandling så tidlig som mulig er imidlertid å anbefale for raskere rekonvalesens, utskrivning og tilbakegang til et så godt liv som mulig. For eksempel med mulighet for å vise følelsesuttrykk i ansiktet, kunne svare med et smil, spise sammen med andre, delta i sosiale aktiviteter, og eventuelt på sikt gå tilbake til arbeid.

Les mer om hvordan du trener med IQoro.

Når kan behandlingen påbegynnes?

Behandling med IQoro kan introduseres så snart som den mest kritiske tilstanden har gått over, noe som vanligvis pleier å være etter ca. 1–2 uker. Etter et slag kan personen være mer følsom i ansikt og munn. Hvis dette er tilfelle, kan du la personen først få gjøre seg kjent med IQoro ved å føle, og smake på den.

Tips før treningen

Skap en rutine med tre treningsøkter per dag, gjerne før måltider for å forberede svelgeprosessen og på den måten få en økt effekt av treningen. Til å begynne med kan tøyningen, beskrevet under hvordan du trener, kortes ned til noen sekunder for deretter suksessivt å økes til høyst 10 sekunder per økt. Ved eventuell overfølsomhet, kan det i begynnelsen være nok å bare plassere IQoro innenfor leppene. 

Andre tips for å introdusere treningen kan være å gi en god hode- og/eller ansiktsmassasje før treningsøkten. Dette er for å lette på eventuelle spenninger og knytte treningen til noe positivt. Vedrørende introduksjonen så er det viktig å gå ut fra den rammedes situasjon og tilpasse deretter. 

I begynnelsen kan en slagpasient trenge litt assistanse med treningen, spesielt hvis personen har vanskeligheter med å lukke leppene eller har begrenset bevegelighet i armene. Det er imidlertid viktig for personen å få gjøre så mye som mulig selv, forutsatt at de kan lukke leppene mot det flate håndtaket i minst 5 sekunder.

Slik trener du med assistanse

Kan du ikke bruke armene, for eksempel på grunn av en lammelse, skade eller annen nedsatt funksjonsevne?

I denne filmen viser vi hvordan du trener med assistanse, ved hjelp av for eksempel en pårørende eller en pleier, og hva som er viktig å tenke på.

Hvis du har problemer med å presse sammen leppene mot skaftet, viser vi også hvordan den som assisterer deg, kan hjelpe til med å presse sammen leppene ved hjelp av et såkalt kjevegrep.  

Tilpasset mat og væske – før full behandlingseffekt er oppnådd

En person som er blitt rammet av slag, kan ha én, eller en kombinasjon av flere forskjellige typer dysfagidiagnoser. Selv om behandlingstiden med IQoro er kort, fra én til noen måneder, er det viktig å få i seg næring under treningen for å orke rehabiliteringen. 

Ved de forskjellige typene dysfagi som rammer slagpasienter, finnes det forskjellige tips for hva du skal tenke på, for å få i deg mat og drikke for å forenkle svelgeprosessen.

Preoral dysfagi – mat fra tallerken til munn

Problemer som kan oppstå, er vanskeligheter med å sitte, vanskeligheter med å føre maten til munnen og/eller vanskeligheter med å konsentrere seg, noe som gjør at personen blir for trett til å orke å spise tilstrekkelig mengde mat. 

Tiltak

Forsøk å ordne en god sittestilling nær bordet, med støtte for korsryggen, den ene armen og for føttene. Miljøet skal være stille og rolig. Hvis en arm og hånd er svak, kan en pårørende eller pleier føre hånden til munnen, men den rammede skal om mulig holde i skjeen selv.

I dag finnes det også gode hjelpemidler på markedet som bidrar til at den rammede kan spise selvstendig, selv om armer eller hender ikke skulle fungere.

Oral dysfagi – vanskeligheter med å tygge og svelge

Det kan være vanskelig å kontrollere og styre tungen. Bortsett fra talevansker medfører det vanskeligheter med å transportere maten bakover til svelget, noe som gjør at svelg-refleksen ikke settes i gang. Væske kan lett renne ned i svelget uten at personen har svelget, og havner da i luftveiene med hoste og kvelningsanfall som konsekvens.  

Tiltak

Gi glatt, most mat, pureer eller geléaktige retter som er lettere å manøvrere i munnen. Ikke gi flytende væske. Væske skal gjøres tykkere eller geleres. Unngå å blande mat som har forskjellige konsistenser. 

Faryngeal dysfagi – maten havner i luftvei og nese

Lammelse av muskulaturen i svelget gjør at mat og spytt blir igjen i nedre del av svelget. Etter en svelging åpner luftveien seg igjen, og det som er igjen i svelget, risikerer da å havne i luftveiene. Stemmen blir gurglete og uren. Pasienten hoster ofte ved måltider. 

Tiltak

Unngå å bøye hodet bakover og spise i liggende stilling. Sitt heller rett, lett foroverlent og med haken ned mot brystet. Pust dypt inn og hold pusten før svelgingen. Etter svelgingen hoster du og puster ut. Påse å holde en svært god munnhygiene slik at det som eventuelt havner i lungene, ikke gir opphav til lungebetennelse.

Kildehenvisninger

  1. Stroke – Riksförbundet,(2015), https://strokeforbundet.se/in-english/
     
  2. Stockholms läns landsting, Fokusrapport dysfagi, 2005, ISBN 91-85211-00-1(English translation, “Focus report dysphagia”)
     
  3. S. Broadley, A. Cheek, S. Salonikis et al., Predicting prolonged dysphagia in acute stroke: the Royal Adelaide Prognostic Index for Dysphagic Stroke (RAPIDS), Dysphagia, vol. 20, no. 4, pp. 303–310, 2005.
     
  4. R. T. Sorensen, R. S. Rasmussen, K. Overgaard, A. Lerche, A. M. Johansen, and T. Lindhardt, Dysphagia screening and intensified oral hygiene reduce pneumonia after stroke, Journal of Neuroscience Nursing, vol. 45, pp. 139–146, 2013.
     
  5. Hägg M.,Tibbling L. Four-quadrant Facial Function in Dysphagic Patients after Stroke and in Healthy Controls. Neurology Research International Volume 2014, Article ID 672685, 5 pages, https://www.hindawi.com/journals/nri/2014/672685/
     
  6. Cumhur E., Gaye E., et al. Orbicularis oculi muscle activation during swallowing in humans. Exp Brain Res (2013) 224:79–91 , DOI 10.1007/s00221-012-3290-6
     
  7. Hägg M., Tibbling L. Effect of oral IQoro® and palatal plate training in post-stroke, four-quadrant facial dysfunction and dysphagia: A comparison study. Acta Otolaryngol. 2015 Sep;135(9):962-8. doi:10.3109/00016489.2015.1042043. Epub 2015 May 7. PMID: 25947252
     
  8. Hägg MK., Tibbling LI. Effects on facial dysfunction and swallowing capacity of intraoral stimulation early and late after stroke. NeuroRehabilitation. 2015;36(1):101-6. doi: 10.3233/NRE-141197. PMID: 25547771
     
  9. Hjärt- och Lungfonden, (2015), Hjärtrapporten 2015 – En sammanfattning av hjärthälsoläget i Sverige, (English translation, “Heart report 2015 – A summary of heart health status in Sweden”)
  10. Hägg M, Tibbling L. Longstanding effect and outcome differences of palatal plate and oral screen training on stroke-related dysphagia. The Open Rehabilitation Journal, 2013, 6, pp 26-33.
     
  11. Hägg M, Anniko M. Lip muscle training in stroke patients with dysphagia. ActaOto-Laryngologica, 128 (9): pp1027-1033, 2008.
     
  12. Text: Tibbling Grahn, Lita, ÖL, MD, professor emerita.
     
  13. Hägg M., Tibbling L. Effect of IQoro® training on impaired postural control and oropharyngeal motor function in patients with dysphagia after stroke. Acta Otolaryngol 2016; 136 (7):742-748. DOI:10.3109/00016489.2016.1145797 https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3109/00016489.2016.1145797
     
  14. Ekberg O, (2011), Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö, Normal sväljning inklusive anatomi och fysiologi, (pdf). Hämtad 2015-12-05,
    (English translation:” Normal swallowing including anatomy and physiology”).
     
  15. Stroke association, (2017) State of the nation, Stroke statistics,https://www.stroke.org.uk/sites/default/files/state_of_the_nation_2017_final_1.pdf
    https://www.stroke.org.uk/what-is-stroke/stroke-statistics