Svelgevansker (dysfagi) – hva er det?

Dysfagi, eller svelgeproblemer, innebærer at en person har problemer med å spise, tygge, svelge og transportere maten fra munnen og ned til magesekken.

Her kan du lese mer om hva dysfagi skyldes og hvordan du kan behandle dysfagi med IQoro.

Hva betyr dysfagi?

Dysfagi betyr at det finnes en forstyrrelse i spise- og svelgeevnen. Dette kalles også svelgeproblemer og betyr at en person har problemer med å tygge, svelge eller transportere mat og drikke fra tallerkenen og ned i magesekken.

Den medisinske termen dysfagi kommer fra det greske ordet “dys”, som betyr nedsatt funksjon eller forstyrrelse, og “fagein”, som betyr spise.

Hva skyldes dysfagi?

Dysfagi kan skyldes mange ulike ting, og alle kan rammes, fra spedbarn til barn og ungdom og voksne i alle aldre.

Noen vanlige årsaker til svelgeproblemer er:

  • svekket muskulatur
  • nevrologiske lidelser (Parkinsons, MS, ALS)
  • lammelse etter slag
  • kreft
  • Downs syndrom
  • leppe-ganespalte
  • feilstilt bitt

Hvorfor har du svelgeproblemer?

Enkel selvtest på 3 minutter.

Få svar med en gang hvis du lider av mellomgulvsbrokk

– en vanlig årsak til dysfagi som kan behandles.


Det kan oppstå problemer på ulike steder

Dysfagi kan forekomme på ett eller flere ulike nivåer i svelgeprosessen og deles derfor inn i fire ulike typer dysfagi, avhengig av den delen av svelgeprosessen der svelgeproblemene oppstår.

Noen har størst problem med den første fasen av spisingen. De kan ha problemer med å beholde maten i munnen eller å tygge den. Andre har problemer lenger ned, for eksempel med at maten lett havner i luftrøret, eller de får en følelse av at maten de prøver å svelge blir sittende fast i brystet.

Lenger ned kan du lese mer om de ulike typene av dysfagi, hva de skyldes og hvorfor problemene oppstår.

Hvis du har svelgeproblemer, er det viktig å søke helsehjelp for å finne ut av årsaken til problemene og utelukke sykdom.

Treningen med IQoro ga Gösta matgleden tilbake

Gösta fra Hudiksvall fikk et alvorlig hjerteinfarkt som resulterte i et slag. Den første tiden etter de to alvorlige hendelsene var strevsom. Han fikk vansker med å svelge, og bevegeligheten var nedsatt.

Uten treningen med IQoro hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Les Göstas historie

Mange opplever svelgeproblemer

I Sverige rammes en millioner mennesker årlig av dysfagi i ulik grad. I tillegg antas det at rundt en million mennesker, som ikke har fått optimal behandling eller ingen behandling i det hele tatt, fortsatt plages av dysfagi.

Totalt antar man at rundt to millioner mennesker i Sverige lider av dysfagi. Men ettersom kunnskapen om dysfagi er lav, finnes det antakelig store mørketall. Dette gjør dysfagi til en av de vanligste lidelsene vi har, samtidig som det sjelden snakkes om den. 

Behandling av dysfagi

Siden vi vanligvis svelger rundt 600 ganger i døgnet, er det lett å forstå at svelgeproblemer blir en pågående kamp som kan medføre både angst og mye lidelse.

Derfor er det også svært viktig å behandle dysfagi, slik at de som lider kan komme tilbake til et normalt liv.

Vi har allerede nevnt at dysfagi kan skyldes flere ulike problemer, men felles for alle er at den underliggende årsaken er svekkede muskler eller dårlig fungerende nervebaner i svelgeprosessen. Dette kan behandles med IQoro.

Ta en enkel selvtest, og få svar på om svelgeproblemene dine skyldes svekket muskulatur (mellomgulvsbrokk).

IQoro mot dysfagi

IQoro er et nevromuskulært treningsverktøy som aktiverer nerver og styrker muskulaturen i hele svelgeprosessen.

Behandling med IQoro er enkel å utføre, men krever en daglig rutine. Treningen tar 30 sekunder per økt og utføres tre ganger om dagen, helst før et måltid, for å sikre best mulig resultat.

Det er to spesielt to ting som skjer i kroppen når du trener med IQoro som gjør at det fungerer så bra for mennesker med ulike typer svelgeproblemer.

  1. Samtlige 148 muskler som inngår i svelgeprosessen aktiveres, fra lepper, tunge og hals og ned til spiserøret, mellomgulvet og den øvre delen av magesekken. Når du bruker IQoro, er det en høyintensiv øvelse som, når den utføres regelmessig, styrker den svekkede muskulaturen som er årsaken til symptomene.

    Det bidrar til at den lidende får kontroll over svelgeprosessen, slik at maten kan transporteres trygt ned til magesekken.
  2. De nervebanene som går mellom munnen og hjernen – og deretter tilbake til svelget, spiserøret og mellomgulvet – trenes opp, og på sikt gir de en sterkere kontakt mellom hjernen og kroppens ulike funksjoner.

    Dette bidrar til at de delene av svelgeprosessen som har blitt skadet eller svekket av ulike årsaker, begynner å fungere som normalt igjen.

Fire ulike typer dysfagi

Akkurat som svelgeprosessen deles inn i fire forskjellige faser, deles også de forskjellige typene av svelgevansker inn i disse kategoriene: 

  1. Preoral fase – Når maten føres fra tallerken til munn.
  2. Oral fase –  Når bitene bearbeides i munnen, også kalt «munnfasen». 
  3. Faryngeal fase – Når bitene passerer fremre ganebue og svelget, også kalt «svelgefasen».
  4. Øsofageal fase – Når bitene transporteres gjennom spiserøret, også kalt «spiserørsfasen».

Nedenfor går vi nærmere inn på de forskjellige svelgefasene der vi begynner med «spiserørsfasen» (øsofageal fase), for så å arbeide oss oppover og avslutte med fasen «mat fra tallerken til munn» (preoral fase).

Øsofageal dysfagi

Øsofageal dysfagi kalles det svelgeproblemet som påvirker spiserørets funksjon. Øsofageal dysfagi deles videre inn i to undergrupper: 

Intermittent øsofageal dysfagi – problemene kommer og går

Dette er den vanligste typen dysfagi. 1 av 10 personer som ellers er friske, har mellomgulvsbrokk 
(den latinske betegnelsen er hiatus hernia) og forårsaker denne typen dysfagi.[5] 

Det er vanlig at du med mellomgulvsbrokk opplever noen av følgende symptomer under, eller en tid etter, svelging. Problemene kommer og går i begynnelsen, for etter en tid å dukke opp oftere:

(Du finner en fullstendig liste over vanlige symptomer på siden om mellomgulvsbrokk)

Hvis ubehandlet, intensifiseres ofte symptomene med tiden, og flere symptomer kan oppstå og skape problemer i hverdagen. Fra at problemene i begynnelsen har kommet og gått, kan de bli mer intense og praktisk talt oppstå ved hver måltid. Derfor er det svært viktig å komme i gang med behandling så snart som mulig.

Obs! Hvis det alltid er vanskelig å svelge ned en viss størrelse på bitene og du rammes ofte av gjentatte lungebetennelser, bør du lese mer om achalasia cardiae

Malin begynte med KBT-behandling for svelgevanskene

Malin Wallin, 25 år, fra Sundbyberg fikk plutselig vansker med å svelge og raste ned i vekt. Selv om hun var glad i å spise, reagerte omgivelsene som om hun hadde spiseforstyrrelser i den grad at hun tvilte på seg selv.

Det hjalp litt å få snakke om problemene. Samtidig føltes det forvirrende. For selv om jeg tvilte på meg selv, var det likevel merkbart at problemet faktisk satt i svelget. Les Malins historie

Konstant øsofageal dysfagi – gir alltid stopp i brystet

Ved konstant dysfagi blir det alltid stopp i brystet ved en viss størrelse på bitene som du prøver å svelge, noe som kan komme av en eller annen form for fortrengelse, for eksempel arrdannelse, lommer langs spiserøret eller tumor.

Achalasia cardiae er en uvanlig type konstant øsofageal dysfagi, men kan i noen tilfeller minne om symptomer på mellomgulvsbrokk. Forskjellene er imidlertid flere. For eksempel har en person med achalasia cardiae konstante vanskeligheter med å svelge maten, går raskt ned i vekt, er blitt rammet av gjentatte lungebetennelser, men mangler symptomer som sure oppstøt eller halsbrann.  Hvis det mistenkes en eller annen form for konstant øsofageal dysfagi, må du omgående be om henvisning til øre-nese-hals-lege, kirurg eller gastroenterolog.

Årsaker til øsofageal dysfagi

Sammenfatningsvis er dette forskjellige årsaker til øsofageal dysfagi: mellomgulvsbrokk, achalasia cardiae, tumorer eller fortrengelser, misdannelser, sklerodermi.

Faryngeal dysfagi

Typisk for denne typen svelgevansker er at maten havner feil i luftveiene på grunn av feilsvelging og du får gurglete, uren stemme som konsekvens. Dette kan komme av nedsatt følelse og/eller muskelkraft til å felle ned strupelokket over luftrøret og beskytte luftveien under svelging.

Matrester kan også bli igjen i svelget etter svelging og senere lekke opp i nesen. Feil svelging kan også komme av en muskulær manglende evne til å kunne åpne den øvre spiserørsmunnen, eller manglende kraft til å transportere bitene gjennom svelget til spiserøret.

Årsaker til faryngeal dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen dysfagi kan være slag, eller annen type nevrologisk sykdom som Parkinson, MS, ALS. Faryngeal dysfagi kan også oppstå etter stråleskader, nakkeslengskade eller betingede reflekser.

Oral dysfagi

Oral dysfagi gjør at du har vanskelig for å tygge, bearbeide maten med spyttet, vanskelig for å transportere bitene bakover i svelget og at bitene kan ligge igjen i munnen uten at svelgrefleksen setter i gang.

Her er det påvirkede området først og fremst munnhulen med leppene, kinnene og tungens funksjon og svelgrefleksen fra fremre ganebue

Årsaker til oral dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen svelgevansker kan være: slag, Downs syndrom, leppe-ganespalte, nevrologiske sykdommer, Parkinsons sykdom, ALS, MS, Sjögrens syndrom, munntørrhet, legemiddelutløst tørrhet i munnen, tumorer, stråleskader, sterk uro og angst, feilaktig bitt, dårlige tenner eller dårlig kjevefunksjon, senilitet, betingede reflekser

Preoral dysfagi – mat fra tallerken til munn

Denne formen for dysfagi handler om problemer med selv å kunne føre maten fra tallerken til munn, for eksempel etter et slag som har forårsaket lammelse i en arm, manglende evne til å holde hode og kropp i balanse i stående posisjon, vanskeligheter med å fokusere, se maten, men også tretthet og manglende initativevne kan utgjør et hinder.

Årsaker til preoral dysfagi

Forskjellige årsaker til denne typen dysfagi kan være: slag med lammelse i arm eller ben, noe som innebærer dårlig sittestøtte eller vanskeligheter med å sitte oppreist, CP-skader, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), MS, skade-utløste lammelser, alderdomssvakhet, senilitet, demens, Alzheimers sykdom.

Å klare seg selv og selv kunne føre maten fra tallerken til munn har stor betydning for måltidssituasjonen og den enkeltes livskvalitet.

Les mer om behandling ved preoral dysfagi på siden om slag

Medisinske konsekvenser

Å kunne vise følelser, spise, suge, svelge, puste og snakke er funksjoner som vi tar for gitt frem til den dagen du eller noen nærstående rammes. Først da innser vi at problemer i munnhule, svelg og spiserør påvirker våre mest basale og livsviktige funksjoner som har stor betydning for vårt velvære.

Munnhulen spiller nemlig en sentral rolle i et individs utvikling og også når det gjelder å stimulere og holde i gang den ikke-viljestyrte muskulaturen som er involvert når vi spiser, suger, tygger, svelger, puster og snakker.

Skader eller forstyrrelser i dette området kan føre til endringer i det normale svelgmønsteret, som på sin side kan forårsake urovekkende symptomer med medisinske følgekonsekvenser.

En manglende svelg-evne der muskler i ansikt, munnhule og svelg er blitt kraftig svekket, kan sekundært føre til tale-, sikle-, suge-, tyggevansker, avvikende utseende, pusteproblemer, søvnapné og bitt- og kjeve-avvik med påvirkning på ansiktets utvikling.

Dårligere livskvalitet – de rammede lider i stillhet

Mat og drikke er nesten alltid involvert når vi omgås med venner, kolleger på jobben, forretningspartnere eller når vi feirer høytider. Dette innebærer at personer med dysfagi mange ganger skjemmes, trekker seg unna, eller generelt har vanskeligheter med å delta.

Vanskeligheter med å svelge forringer både helbredelse og rehabilitering, noe som sterkt korrelerer med en forlenget pleietid, mer komplisert pleiearbeid, nedsatt livskvalitet og stor personlig lidelse for deg som rammes, og for dine nærmeste.

Dysfagi oppfyller WHO sine kriterier for handikapp og innebærer, for den rammede, en skjult fysisk, psykisk og sosialt lidelse

Manglende forståelse fra omgivelsene

Avhengig av hva som har forårsaket svelgvanskene, kan det være vanskelig for pårørende å akseptere problemet, og se hvordan de best kan gi støtte. Det er ikke uvanlig at du som er plaget, møtes av skepsis, redsel og lite forståelse siden omgivelsene mangler kunnskap og kjennskap til dysfagi.

Også altfor mange som søker hjelp innen helsetjenesten, misforstås dessverre, før de kommer i kontakt med spesialister.

Er du for øvrig frisk, men for eksempel rammes av mellomgulvsbrokk, er det ofte vanskelig for omgivelsene å forstå at det er et stort problem for deg i hverdagen. Mange ganger blir du fortalt av andre, kanskje også av deg selv, at det sitter i hodet, noe som er helt feil.

Dette er noe vi vil endre på sammen med dere som er rammet. Både ved å spre kunnskap om hva dysfagi er, og ved å fortelle om årsakene bak funksjons-hinderet og påvise hvordan det i dag faktisk er mulig å behandle denne tilstanden

Kildehenvisninger

  1. Svensson, P. (2008) I Hartelius, L., Nettelbladt, U. & Hammarberg, B. (red.). Logopedi. Lund: Studentlitteratur.
    (English translation: ”Speech therapy”).
     
  2. Logemann, J.A. (ProEd) (1998). Evaluation and treatment of swallowing disorders(2nd ed) Austin, Texas: San Diego College
     
  3. O’Neill, P.A. (2000). Swallowing and prevention of complications. British medical bulletin, 56(2), 457-65.
     
  4. Tibbling-Grahn L, broschyr 03 Svenska Dysfagiförbundet, Stoppar maten upp i bröstet när du äter? Mellangärdesbråck – En vanlig matstrupssjukdom i alla åldrar.(pdf).
    (English translation: ”Does food get stuck in your chest when you eat? Hiatus hernia – A common sickness in people of all ages”).
     
  5. Kjellén G, Tibbling L. Manometric oesophageal function, acid perfusion test and symptomatology in a 55-year-old general population. Clinical Physiology. 1981; 1:405-15
     
  6. Ekberg O, (2011), Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö, Normal sväljning inclusive anatomi och fysiologi, (pdf). Hämtad 2015-12-05, kl 15.00,
    http://media1.dysfagi.se/2011/06/svaljningssvarigheter.pdf
    (English translation:” Normal swallowing including anatomy and physiology”).
     
  7. 1177.se, (2016), Muskler och senor, Hämtad 2016-09-20, kl 13.45,
    https://www.1177.se/gavleborg/liv–halsa/sa-fungerar-kroppen/muskler-och-senor/
    (English translation:”Muscles and sinews”).