SLIK BLE IQORO TIL: FORSKEREN BAK INNOVASJONEN FORTELLER

Midt i livet, ca. 40 år gammel, fikk han næringen via en knapp på magen siden han ikke engang kunne svelge sitt eget spytt. En lammelse i høyre del av ansiktet betydde at han siklet så mye at han trengte smekke for å holde klærne noenlunde tørre. 

Nesten to år tidligere hadde mannen blitt rammet av slag. Den bedrøvelige tilstanden som ikke ble bedre, hadde ført til at pasienten nå var deprimert og følte seg virkelig dårlig. Det var ikke den første pasienten med lignende problemer som Mary Hägg hadde truffet, og hun var frustrert. 

Dette er fortellingen om hvordan ideen til det nevromuskulære treningsutstyret IQoro ble født av en tålmodig forsker med en ny tese om en revolusjonerende behandling – men som det skulle ta over 20 år og to generasjoners arbeid til for å få ut på markedet.

Forvandlingen

Med en bakgrunn fra å ha studert mye neurologi mente Mary Hägg at behandlingsmetodene var utilstrekkelige og tok for lang tid for å gi resultater.

– Det tok også lang tid både for pasienter med svelgevansker og for meg som sykehustannlege før behandlingen kunne påbegynnes. Det fører til frustrasjon når pasienten ikke har det bra, for eksempel etter et slag. Da har livet ofte blitt snudd opp og ned, og man trenger hjelp så snart som mulig, forteller Mary.

Hun så en mulighet for å teste om hun kunne hjelpe ham på en mer effektiv måte enn det som tidligere hadde vært mulig

Men hun hadde en hypotese (som vi straks kommer til), og i akkurat denne mannen så hun en mulighet til å teste om hun kunne hjelpe ham på en mye mer effektiv måte enn det som tidligere hadde vært mulig. 

Da pasienten kom tilbake for oppfølging etter 6 uker, var forvandlingen total. Resultatet var over all forventning.

– Gjett om jeg ble både overrasket og enormt glad da jeg traff pasienten igjen. Det var en helt annen mann, med et ansikt som strålte. Han smilte bredt, han hadde ingen spytt rennende langs haken, heller ikke noen smekke hengende foran brystet, forteller Mary, og selv om det er lenge siden, er det åpenbart at minnet vekker sterke følelser.

– Han satt rett opp i rullestolen med en stolthet som gikk rett inn i hjertet på meg da han, fortsatt noe famlende etter ord, fortalte meg at han i dag kunne spise all mat via munnen. Han kunne også drikke tynn drikke hvis den var smaksatt, fortsetter hun.

Livsgleden hadde vendt tilbake, og familien hadde fått håp i livet

– Pasientens ansvarlige lege planla å fjerne PEG-en etter ytterligere en måned. Hans kone fortalte om livsgleden som hadde vendt tilbake, og at familien hadde fått nytt håp. 

Det som hadde skjedd, var ikke et mirakel. Mannen hadde prøvd en første prototype av IQoro. Men det skulle ta ytterligere 20 år før produktet var tilgjengelig for alle.

Først må nemlig Mary bevise hvorfor mannen hadde gjennomgått forvandlingen.

Behandlingen før IQoro

For å forstå Marys frustrasjon kan det være interessant å beskrive den behandlingen som var tilgjengelig.

På den tiden konstruerte hun en individuell ganeplate med forskjellige sensorer i metall for behandling av svelgevanskene.

Å be pasienten vente så lenge før noen behandling i det hele tatt kunne påbegynnes, føltes ikke bra.

Det skulle ta minst to uker før den var klar. Det krevde avtrykk av pasientens begge kjever, en biteindeks som ble sendt til en spesialutdannet tanntekniker som produserte konstruksjonen etter tegningene mine. Deretter trening halvannen time om dagen etter et spesielt bevegelsesskjema, beskriver Mary den altfor kompliserte prosessen.

Å be pasienten vente så lenge før noen behandling i det hele tatt kunne påbegynnes, føltes ikke bra. Bare det å gjøre avtrykket er mange ganger svært ubehagelig for den som ikke kan svelge.  Det var altså det som normalt ventet når mannen kom inn på mottaket.

Marys tese

Men Mary Hägg hadde altså en tese som lå til grunn for å utvikle det nevromuskulære treningsutstyret IQoro med tilhørende behandlingsmetode. 

Munnen er viktig for barns utvikling og å bli kjent med omverdenen og tolke den.

– Hvis du har hatt egne barn, husker du kanskje hvor ofte de puttet forskjellige ting i munnen. Man vet at munnen og det å putte ting i den er viktig for barns utvikling og å bli kjent med omverdenen og tolke den, forklarer Mary.

Da burde munnen også kunne være en nøkkel til å gjenoppbygge funksjoner og fungere omtrent som en knapp for «tilbakestilling til fabrikkinstillinger» hvis noe skjer senere i livet, fortsetter Mary og gir et eksempel:

Det kan for eksempel være et slag som kan slå ut mange av våre hverdagslige, men livsviktige funksjoner, som å kunne puste, spise, snakke eller le.

Den første prototypen

Mary Hägg hadde selvsagt ikke prøvd å omsette hypotesen til en konkret behandling av en pasient tidligere. Men teoriene hadde hun hatt en stund, og arbeidet var i gang.

I fortrolighet fortalte jeg pasienten om min hypotese og idé, men kunne naturligvis ikke love at den skulle hjelpe.

– Jeg hadde allerede selv på kammerset konstruert en prototype av IQoro. I fortrolighet fortalte jeg pasienten om min hypotese og idé, men kunne naturligvis ikke love at den skulle hjelpe. Mannen og familien hans mente de ikke hadde så mye å tape, og undertegnet fortrolighets-dokumenter og fikk prototypen av IQoro med seg hjem.

Han begynte å trene omtrent på samme måte som etter instruksjonene i dag: 3 tøyninger i 10 sekunder, tre ganger om dagen før måltid. Siden mannen var så syk, trengte han også litt assistanse med et saksegrep over leppene for å presse dem sammen mot skaftet under den statiske tøyningen.

Neste generasjon så til at IQoro ble virkelighet

Fra den slagrammede mannen kom gledestrålende tilbake på et oppfølgingsbesøk, til et godkjent og internasjonalt patentert produkt, tok det deretter mer enn 20 år. 

Sommeren 2014 ble IQoro lansert på markedet av selskapet MYoroface AB, en historie som vi gjerne forteller en annen gang.

Dessverre blir mange forskeres intelligente innovasjoner liggende i kommodeskuffen.

– Hadde det ikke vært for mine døtre, Ylvali Gerling og Linn Hägg, som har grunnlagt og driver MYoroface, selskapet bak IQoro, som utdanner og hjelper flere å behandle grunnårsaken til sine problemer, hadde ikke min innovasjon klart å hjelpe så mange flere enn dem jeg har truffet gjennom forskningen, erkjenner Mary.

Hvis ikke forskerne klarer å finne riktige kontakter i industrien, som har kompetansen innen salg og marked, blir dessverre mange intelligente innovasjoner liggende i kommodeskuffen. 

– Men hadde dét skjedd, hadde jeg snudd meg i graven, avslutter Mary, selvsagt med et smil, men ikke uten at man aner at det ligger en stor porsjon alvor bak.