Ulike typer mellomgulvsbrokk

Rundt 90 prosent av alle med mellomgulvsbrokk har et såkalt glidebrokk.

Et glidebrokk innebærer at magesekken, helt eller delvis, ukontrollert glir opp gjennom hiatuskanalen (hullet i mellomgulvet som spiserøret går gjennom) og legger seg i brysthulen.

Når magemunnen glir opp i brysthulen, klarer den ikke lenger å holde seg tett, noe som gir ubehagelige symptomer som refluks.

Ved glidebrokk er IQoro en anbefalt behandling for å styrke muskulaturen i mellomgulvet.

• Du kan lese mer om denne typen brokk på vår side om mellomgulvsbrokk.

I svært sjeldne tilfeller er åpningen såpass stor i mellomgulvet at magesekk og andre indre organer (som tarmer, bukhinne og milt) kan gli opp i brysthulen ved spiserøret.

Betegnelsen kommer fra de latinske ordene para som betyr ved siden av og øsofagus som betyr spiserør. Dette kan gi svært alvorlige brystsmerter og innklemming. 

Vanligvis undersøkes og diagnostiseres det gjennom gastroskopi eller operasjon.

Denne typen mellomgulvsbrokk er som sagt svært uvanlig, og det finnes per i dag ikke noen vitenskapelig studie eller klinisk erfaring fra trening med IQoro og paraøsofagal brokk. Derfor må trening med IQoro i slike tilfeller kun skje med oppfølging av lege.

Under fosterutviklingen er det mange ting som må stemme for at alle organer skal utvikle seg optimalt. Rundt en av 4000 babyer som fødes har mellomgulvsbrokk, og dette kalles CHD (medfødt diafragmatisk brokk).

Ved CDH har organet som skal ligge i bukhulen glidd opp i brystet, slik at lungene ikke utvikler seg riktig. Denne tilstanden oppdages oftest allerede på ultralyd under graviditeten, og det er som regel behov for operasjon svært kort tid etter fødselen.