Jenny hadde svelgevansker og ble klassifisert som anorektiker

«Problemene begynte for drøyt et år siden med at jeg fikk svelgevansker. Fra de første symptomene til jeg knapt kunne spise, gikk det ganske fort. Hvert måltid ble en kamp, et hardt slag siden matlaging har vært min lidenskap.

Omgivelsene mine trodde at jeg hadde blitt anorektiker.

Omgivelsenes reaksjoner var tøffe. Jeg jobber jo som butikkmedarbeider på en bensinstasjon og treffer mange mennesker. Først trodde folk at jeg hadde slanket meg, men når jeg raste ned over 20 kg i vekt, ble jeg tatt for å ha anoreksi.

Mest kritisk var min egen familie. Selvfølgelig kan jeg forstå uroen deres, men samtidig ble jeg lei meg over at de ikke lyttet til meg.

Jeg fikk en forferdelig behandling og følte meg virkelig dårlig

Jeg ville virkelig spise, men kunne ikke. Livet var et mareritt, og nå i etterkant kan jeg ikke forstå at jeg i det hele tatt orket å stå på bena.

På grunn av dårlige erfaringer fra helsevesenet tok det meg et år før jeg bestilte tid på helsesenteret. Det var et fryktelig møte.

Legen hevdet bestemt at jeg led av spiseforstyrrelser, og behandlingen var forferdelig.

Hvis jeg følte meg dårlig før jeg gikk dit, var det ingenting sammenlignet med hvordan jeg følte meg etterpå.

Jeg var oppgitt og tom. Jeg klarte imidlertid å få en henvisning til røntgen, en kontrastrøntgen som ikke viste noe.

Vendepunktet kom, og jeg ble tatt på alvor

Jeg resignerte og begynte å forsone meg med at livet mitt skulle være slik. Så blir jeg plutselig innkalt til Tale- og svelgesenteret på Hudiksvalls sykehus og møtte teamet der. Det ble vendepunktet for meg. Endelig ble jeg tatt på alvor og fikk en fantastisk behandling.

I to timer gjennomgikk jeg en masse tester som viste hvor dårlig svelgekapasitet jeg hadde, og hvor svekket munmuskulaturen var.

Jeg ble så forbløffet over hvordan Mary Hägg kunne prikke inn hvert eneste symptom jeg hadde. I to timer gjennomgikk jeg en masse tester som viste hvor dårlig svelgekapasitet jeg hadde, og hvor svekket munmuskulaturen var. Mary forklarte at jeg var rammet av mellomgulvsbrokk.

Treningen endret livet mitt

Da jeg gikk derfra, følte jeg håp. Jeg fikk med meg et nevromuskulært treningsutstyr, en IQoro, med tilhørende treningsprogram som jeg skulle gjenta før hvert måltid. Mary hadde sagt at det ville ta noen måneder før jeg begynte å merke resultater, men allerede etter et par uker kunne jeg spise det som klassifiseres som et måltid. Etter ytterligere en uke var jeg rehabilitert. Uvirkelig, men livsforandrende.

Jeg har fått tilbake hverdagen min.

Ved mitt siste oppfølgingsbesøk hos Mary Hägg hadde jeg fordoblet alle testresultatene og trenger i dag bare å trene med IQoro ved behov. Jeg har gått opp i vekt, lager mat og ser frem til en reise til USA. Bare å ha fått igjen hverdagen er uslåelig i seg.»

Jenny Bergman, 26 år, Njutånger